Lær å bruke ditt speilreflekskamera

 (Svein Ove Ekornesvaag)

Tre svært sentrale begrep innen fotografering er blender, lukker og ISO. Klarer man å forstå hvordan disse tre tingene henger sammen så åpner man døren til en helt ny og fantastisk verden innen foto. Etter hvert som man innarbeider denne teorien vil DU fortelle kameraet hva DET skal gjøre istedenfor motsatt. Man kan da tenke hvordan man vil ha bildet, stille inn kameraet slik, komponere bildet og trykke på utløseren. Når man har gjort dette mange nok ganger så frigjør man seg fra å tenke på det tekniske og trenger nesten bare å konsentrere seg om det kreative.

Blender
Den enkleste måten å tenke på blenderåpning er å tenke på et hull. Et stort hull slipper inn mye lys og et lite hull slipper inn lite lys. Størrelsen på hullet defineres med et tall, for eksempel f/4, f/8, f/11, f/22. Lite tall = stort hull, stort tall = lite hull. Grunnen til at lite tall = stort hull er at blenderåpningen er et forholdstall. Tenk på det som en matematisk brøk, 1/2 er større enn 1/22. Blenderen befinner seg inne i objektivet og bestemmer hvor mye lys som skal slippe gjennom objektivet og inn til kameraet.

Her valgte jeg å bruke stor blenderåpning (f/2.0) for å få bakgrunnen uskarp. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Her valgte jeg å bruke stor blenderåpning (f/2.0) for å få bakgrunnen uskarp. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

I tillegg til å si hvor mye lys blenderåpningen slipper inn så bestemmer den også noe som heter dybdeskarphet. Dybdeskarphet kan forklares med hvor mye av dybden i bildet som blir skarp. Tenk at du skal ta bilde av en person og langt borte i bakgrunnen er der et fjell. Ved å endre på blenderåpningen kan du bestemme om bare personen skal være skarp eller begge deler. Forskjellen på hvordan de to bildene vil se ut er enorm. Begge bildene kan bli flotte, men velger du blenderåpning selv så er det du og ikke kameraet som bestemmer hvordan bildet skal se ut. Har man en stygg bakgrunn så kan man ved noen trykk på kameraet gjøre den helt uklar. Den stygge bakgrunnen kan faktisk bli veldig pen bare ved å gjøre den uskarp.

Endrer du på blenderåpningen så må du også endre på ISO og/eller lukkertid for å få korrekt eksponering. Mer om det lengre nede i artikkelen.

Lukker
Skal man forklare lukker uten fototekniske ord så kan man se for seg at lukkeren er en dør. Lukkertiden vil da være hvor lenge døren står åpen. Til lengre lukkeren står åpen til mer lys vil komme inn til kameraets sensor. Lukkertiden oppgies i sekunder, feks 1/125 sek., 1/250 sek. eller 2 sekunder. Bruker man “bulb” funksjonen på kameraet så står lukkeren åpen så lenge man holder nede utløserknappen. Rent teknisk fungerer ikke lukkeren som en dør som går opp igjen, faktisk veldig annerledes. Nøyaktig hvordan ulike typer lukkere fungerer finnes det mye lesestoff om på internett.

Hvis du tenker deg at du står inne i et rom med en åpen dør så vil det du ser ut gjennom den åpne døren bli bildet. Se for deg at du åpner døren (altså lukkeren), det går forbi en person mens lukkeren er åpen og så stenger du lukkeren først etter at personen har gått forbi. Personen vil da ikke vise i bildet, det eneste som viser på bildet er alt det andre i bakgrunnen som ikke bevegde noe særlig på seg mens lukkeren var åpen. Dersom det var litt mørkt ute og det var en bil som kjørte forbi mens lukkeren var åpen så hadde lysene til bilen vist som noen streker i bildet, mens selve bilen ville vært usynlig. Det viktige er hvor mye motivet beveger seg mens lukkeren er åpen, til kortere den er åpen til mindre rekker motivet å bevege seg i den tidsperioden.

På dette bildet brukte jeg flere sekunders lukkertid, dette for at lyset fra bilene skulle gå som en stripe gjennom bildet.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

På dette bildet brukte jeg flere sekunders lukkertid, dette for at lyset fra bilene skulle gå som en stripe gjennom bildet. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Lukkertiden er altså hvor lenge man slipper inn lys til sensoren/filmen i kameraet.  Det man også bruker lukkertiden til er for å fryse bevegelser i bildet eller for at ting i bildet skal ”flyte utover” og bli uskarpe. Typisk bruker man kort lukkertid på ting som beveger seg raskt, for eksempel biler, barn som springer, sport, fugler osv. Lang lukkertid bruker man ofte ved landskapsbilder i mørket, bilder av sjø/vann eller lignende. Men husk at det ikke er noen regler som sier at man MÅ bruke kort lukkertid på bevegelige motiv, noen ganger kan lengre lukkertid gi en vel så spennende effekt. Prøv gjerne å fotografere motivet med forskjellige innstillinger for å se forskjellen.

Hvor lang lukkertid man klarer å holde stødig på er veldig varierende. Tre sentrale faktorer er hvor lang brennvidde man bruker, hvor stødig man er på hånden og om objektivet har stabilisator. Hvor stødig man er på hånden er svært varierende, trening og gode teknikker er det som må til for å bedre den faktoren.

Som et lite utgangspunkt kan man si at lukkertiden ikke bør være lengre enn 1/brennvidden dersom objektivet ikke har stabilisator og man tar bilder uten stativ. Altså med 50mm objektiv så bør ikke lukkertiden være lengre enn 1/50 sek uten stativ. Kanskje er du ustødig på hånden og dermed trenger 1/100 sek for å få skarpe bilder med 50mm, eller kanskje er du svært stødig på hånden og klarer å holde stødig på feks 1/25 sek. Men minst like viktig er hvilken lukkertid man trenger for å få det bildet man ønsker seg. Fotograferer du i godt lys så er det ingen grunn til å presse lukkertiden nedover i “grenselandet” hvor du kanskje klarer å holde kameraet stødig. Da er det bedre å være på den sikre siden.

Her hadde jeg ikke stativ og måtte ta bildet på frihånd, men jeg ville likevel ha bevegelsesuskarphet i bildet. Det gjorde jeg ved å bruke så lang lukkertid som jeg vet jeg klarer å holde stødig. Hadde lukkertiden vært lengre ville kameraet ha bevegd seg mens lukkeren var åpen, noe som ville gitt et helt annet bilde.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Her hadde jeg ikke stativ og måtte ta bildet på frihånd, men jeg ville likevel ha bevegelsesuskarphet i bildet. Det gjorde jeg ved å bruke så lang lukkertid som jeg vet jeg klarer å holde stødig. Hadde lukkertiden vært lengre ville kameraet ha bevegd seg mens lukkeren var åpen, noe som ville gitt et helt annet bilde. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Dagens stabilisatorer gir ca 4 stop forbedring i hva man klarer håndholdt. Det vil si at hvis du uten stabilisator klarer å få skarpt bilde på 200mm brennvidde og 1/400 sek lukkertid så vil du klare 1/25 sek med stabilisator, ganske formidabelt med andre ord! Men husk at stabilisatoren kun hjelper for å holde kameraet stødig, den vil ikke hindre bevegelsesuskarphet i bildet som følge av at motivet er i bevegelse. Rent praktisk så vil det sin at på sportsbilder med raske motivbevegelser så hjelper ikke stabilisator, mens på landskapsbilder hvor motivet står stille så utgjør det en enorm forskjell.

Hvis du endrer på lukkertiden så må du også endre på blender og/eller ISO for å få korrekt eksponering. Mer om det lengre nede i artikkelen.

ISO
ISO skal forklares ganske kort. Det er hvor lysfølsom sensoren/filmen i kameraet er. Lavt tall = lite lysfølsomt, stort tall = mer lysfølsomt. Ute i sollys så er ofte ISO 100 mye brukt, innendørs uten blits trenger man ofte over ISO 1000 for å klare å ta bilde. Vanlige konsumentkameraer har vanligvis valg for ISO 100, 200, 400, 800, 1600, 3200 og 6400. Noen kameraer har enda flere valg mellom 100 og 6400 for “finjustering” av ISO. For eksempel ISO 640, 1000, 1250 osv. Selve lysfølsomheten til sensoren i kameraet er fast, så når man skrur opp ISO så er det signalforsterking som foregår.

Bakdelen med å bruke høy ISO er at det blir digitalt støy i bildet, til høyere ISO til mer støy blir det. Hvor mye støy det blir på en gitt ISO verdi er svært varierende fra kamera til kamera.  Et 3-4 år gammelt kamera til 40.000 kr er ofte dårligere enn et helt nytt kamera til 3-4000 kr på høy ISO. Utviklingen på dette området har med andre ord vært svært stor siste årene. På mange andre områder har den teknologiske utviklingen til sammenligning nesten stått helt stille. Dagens digitale speilreflekskameraer kan gi gode bilder på ISO 3200 eller 6400, noe som var nærmest utenkelig for noen år siden.

Så hvilken ISO skal du velge? Vanligvis lavest mulig for å få den lukker/blenderkombinasjonen du trenger til å ta bildet. Men ingen regel uten unntak. Feks kan kombinasjonen svært høy ISO og sort/hvitt gi en spennende effekt i bildet. En annen ting du bør passe på, spesielt ved høy ISO, er å ikke undereksponere og så lysne bildet på pcen etterpå. Da vil selv de beste kameraene gi svært mye støy.

Hvordan fungerer blender, lukker og ISO sammen?
For å lære hvordan disse begrepene henger sammen trengs det litt pugging og litt hoderegning. Jeg vil anbefale å starte med å pugge de følgende punktene.

Pugg de mest brukte hele blendertrinnene. Altså f/1.4, f/2.0, f/2.8, f/4.0, f/5.6, f/8, f/11 og f/16. For hvert trinn nedover fra f/16 så dobler du lysmengden som slipper inn til sensoren.

Pugg lukkertidene 1/60, 1/125, 1/250, 1/500, 1/1000, 1/2000 og 1/4000 sek. For hvert trinn nedover  fra 1/4000 så dobler du lysmengden som slipper inn til sensoren.

Pugg de mest brukte hele ISO trinnene. Altså ISO 100, 200, 400, 800, 1600, 3200 og 6400. For hvert trinn oppover fra ISO 100 så dobler du lysmengden som slipper inn til sensoren.

Når du har pugget tallene ovenfor så er faktisk resten veldig enkelt. Hvis du endrer et helt trinn på enten lukker, blender eller ISO så kan du justere et helt trinn motsatt vei på et av de to andre punktene.

Praktisk eksempel 1: Du måler lyset med kameraet ditt og det gir deg f/4.0 og lukkertid 1/250 sek. på ISO 200. Men lukkertid 1/250 sekund er litt for lenge siden du skal ta bilde av et bevegelig motiv, lukkertid 1/500 sek var det du ønsket. Siden du ønsker 1 trinn raskere lukkertid så kan du kompensere med å slippe inn 1 trinn mer lys ved hjelp av blenderen eller ISO’en.

1 trinn mer lys ved hjelp av å justere blenderen er f/2.8. Da blir altså kombinasjonen f/2.8, 1/500 sek og ISO 200.

Vil du beholde blender 4.0 pga dybdeskarpheten og heller vil justere ISO’en 1 trinn så blir det ISO 400. Da blir altså kombinasjonen f/4.0, 1/500 sek og ISO 400.

F/2.8, 1/500 sek og ISO 200 vil gi samme eksponeringen som f/4.0, 1/250 sek og ISO 200. Bildene derimot ville ikke vært identiske pga at du har endret til mindre dybdeskarphet og raskere lukkertid.

Praktisk eksempel 2: Trenger du i samme situasjonen lukkertid 1/1000 sek for å fryse bevegelsen til motivet så trenger du 2 trinn mer lys. Fra f/4.0 til f/2.8 er det 1 trinn, fra f/2.8 til 2.0 er det 1 trinn til. Dermed kan du da stille inn f/2.0, 1/1000 sek og ISO 200 på kameraet. Har du et objektiv som ikke har mulighet for blender f/2.0 så må du istedenfor endre ISO’en med 2 trinn, altså til ISO 800.

Forvirret?

Mye teknisk informasjon har vært forklart ovenfor, og for en nybegynner så er det mye å sette seg inn i. Det flotte med digitalkamera er at det ikke koster noe å ta bilde, man ser resultatet umiddelbart og innstillingene man brukte blir lagret i filen. Derfor er det bare å teste i vei med ulike innstillinger, det koster deg ikke noe annet enn tid. Fotograferer du analogt så husk å notere ned hvilke innstillinger du brukte til hvert bilde.

Hvis du er litt redd for å hoppe uti det og stille både blender, lukker og ISO selv så er der halvmanuelle programmer på speilreflekskameraene som gjør at du bare trenger å stille 1 eller 2 av parameterne og så ordner kameraet resten. De halvmanuelle programmene heter som regel Av (blenderprioritet) og Tv (lukkerprioritet). På blenderprioritet stiller du blenderåpningen selv og så velger kameraet lukkertid. På lukkerprioritet stiller du lukkertiden selv og så velger kameraet blenderåpning. Noen kameraer har “auto ISO”, mens på andre så må du velge ISO selv.

Av og Tv er ikke helt “idiotsikre” valg, så du må følge litt med på hvilke verdier kameraet velger. Spesielt må du passe på at lukkertiden ikke blir så lang at du ikke klarer å holde kameraet stødig. Blenderprioritet vil jeg spesielt anbefale å prøve ut, det bruker jeg mye selv i situasjoner hvor jeg ikke har tid til å justere alle tingene manuelt.

Forhåpentligvis har denne gjennomgangen gitt litt innblikk i hvordan et kamera fungerer, det er først når man beveger seg bort fra “auto” at man oppdager hvor mye kreativt man kan få til med et kamera når man selv tar kontrollen over det. Mulighetene er uendelige, begrensningen ligger som regel hos fotografen!

One thought on “Lær å bruke ditt speilreflekskamera

  1. Pingback: ER DET ET VIRVAR FOR DEG? « KARL HALVORSEN

Comments are closed.