Author Archives: sveinove

Det mest nødvendige

Gråfilter, kamerahus, 50mm og ministativ. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Gråfilter, kamerahus, 50mm og ministativ. Foto: Svein Ove Ekornesvåg 

Vanligvis når jeg fotograferer analogt gjør jeg det med minimal oppakning, minst mulig utstyrsfokus og mest mulig fokus på fotograferingen.

Til mitt 35mm-system som jeg bruker mest har jeg 3 objektiver, men 2 av de bruker jeg nesten aldri. Nesten alltid tar jeg bare med 50mm’ern når jeg skal fotografere. Den er sylskarp, lyssterk, liten og ser omtrent det øyet ser. Derfor er det objektivet omtrent sveiset fast på Leicaen min. Bruk av fastobjektiv tvinger meg også til å bruke kroppen og hodet mer for å komponere bildet. Synes du 50mm blir litt trangt er 35mm et fint valg.

Den gode lysstyrken er også strålende å ha når det ikke er strålende vær eller ved fotografering i mørket. Når man bruker film er lysstyrke ekstra viktig siden analog film har store begrensninger i ISO sammenlignet med dagens digitale kameraer, i småformat liker jeg å holde meg på ISO 800 og nedover.

Men jeg liker å fotografere på full åpning også i godt lys, og det leder meg til en annen kjekk ting som ofte er med i jakkelomma, nemlig gråfilter/ND-filter. For de som ikke vet hva det er så kan det kort sagt forklares som solbriller på kameraet, altså mindre lys slipper inn gjennom linseglasset når man setter på filteret. Har man satt i en filmrull på feks ISO 800 er man låst til det på hele filmrullen. Bruker jeg kameraet i forskjellige lysforhold vil da den høye ISO’en gi meg fordeler når det er mørkt og bakdeler når det er lyst.

I sterkt sollys er det umulig å fotografere på ISO 800, f/2 og lukkertid 1/1000 som er raskeste lukkertiden den ene Leicaen min har. Da har jeg i bunn og grunn to alternativer, blende ned eller sette på gråfilter. Har jeg ikke med filter er nedblending eneste alternativ. Men har jeg med gråfilter kan jeg sette det på og få 3 blendertrinn lengre eksponeringstid. Valg av dybdeskarphet og fokus er viktige virkemidler i fotografens verktøykasse og jeg misliker derfor å måtte bruke en annen dybdeskarphet enn det jeg ser for meg.  Putter jeg gråfilteret mitt i jakkelomma har jeg 3 flere blendertrinn å jobbe med.

Begynner det å bli lite lys eller du vil fotografere med litt lengre lukkertider er stativ nesten uunnværlig. Det vil si, man kommer langt med litt fantasi dersom man ikke har med stativ, alt fra rekkverk til steiner er ting jeg benytter som “stativ”. Noen ganger er det likevel kjekt å ha medet stativ. Jeg gidder sjelden å dra med stativ dersom jeg skal gå rundt omkring, et lite lommestativ med kulehode og/eller fleksible stativben er praktisk i lomma.

Sist men ikke minst, en ekstra filmrull eller to i jakkelomma er heller ikke dumt..just in case.

 

 

Jakten på den perfekte fotohansken

Hansker til fotografering. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag)

Hansker til fotografering. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag)

I utgangspunktet skulle man tro at å kjøpe hansker til å bruke når man fotograferer var en enkel sak, men det har vist seg å være feil.

Etter årevis med fotografering på kalde høst-, vinter- og vårdager har jeg flere enn èn gang følt behov for å bruke hansker. Ofte har jeg hatt med meg hansker, men som regel har de blitt liggende i sekken. Når hendene blir kalde reagerer de saktere og motorikken blir dårligere. For konsentrasjonen sin del er det heller ikke bra å fryse når man fotograferer.

Men samme hvilke hansker jeg prøver så ender det nesten alltid opp med det samme, altså fotografering uten hansker. Enten så blir hansken for tjukk, eller så har den for dårlig grep eller gir dårlig kamerafølelse, eller så er den for stor, for kald, for raskt våt osv.

Jakthansker, vinterhansker, treningshansker, bommulshansker, ullhansker og gud vet hva jeg har prøvd. Den eneste hanske jeg har likt sålangt er noen treningshansker jeg har som jeg har klipt av alle fingrene på, men hansker uten fingrer varmer dessverre heller lite.

Da jeg var innom en sportsbutikk sist gang snublet jeg over noen hansker i hesteavdelingen på vei ut av butikken. Der fant jeg noen hansker laget for polo. De som spiller polo vil nok ha god følelse og grep når de holder hånda rundt kølla si. Slik er det også med fotografering, god kamerafølelse og godt grep er helt essensielt.

Hanskene sitter veldig godt og er veldig tynne slik at man kan trykke på små knapper. Sannsynligheten for at hansken skal passe bra til fotografering er derfor stor. Jeg tok derfor en sjanse og kjøpte hanskene, men om de funker bra til fotografering gjenstår altså å se. Jeg skal (prøve å) bruke hanskene en del fremover og komme med tilbakemelding på dette etterhvert.

 

Analog glede og fasinasjon

Fisking i vakkert lys på Giskebrua. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Fisking i vakkert lys på Giskebrua. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Følelsen jeg får av å jobbe med analog fotografering er en følelse det er vanskelig å sette ord på. Noen ord som svirrer rundt i hodet hvis jeg skal prøve å beskrive det er mystisk, utfordringer, kos, kvalitet, håndfast, fysisk, spenning, glede, historie og fremtid.

Det er noe mystisk og fasinerende med å putte en filmrull eller planfilm i kameraet, eksponere den for lys, la den reagere med litt kjemi, vaske og tørke og så plutselig holder man et fysisk produkt i hånda. At både foreldre, besteforeldre og tippoldeforeldre fotograferte med samme type teknologi som jeg koser meg med nå er utrolig. Tanken om at det digitale kameraet jeg betalte 35.000kr for for noen få år siden nå har null verdi og ikke engang er verdt å spandere nytt batteri på er nærmest kvalmende. Noe helt annet er det å tenke på at feks mitt storformatskamera, som er basert på over 100 år gammel teknologi, fortsatt leverer en kvalitet og et uttrykk det beste av det beste av dagens digitalkameraer ikke kan gi meg. I tillegg er det helmekanisk og 100% fritt for batterier og elektronikk. Med kjærlighet og respekt skal det fungere like fint om 100 år.

Janove Ottesen i Kaizers Orchestra under Sommerfesten 2013, dette var deres siste konsert i Møre og Romsdal. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Janove Ottesen i Kaizers Orchestra under Sommerfesten 2013, dette var deres siste konsert i Møre og Romsdal. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Når jeg jobber med analogt utstyr får jeg helt andre faglige utfordringer enn ved bruk av digitalkameraer. Derfor er også mestringsfølelsen og gleden ved å lykkes noe helt annet. En annen stor fordel er at jeg visualiserer og tenker mye mer før jeg tar bildet og ikke tar jeg 10-15 eksponeringer av samme motivet. Skuffelsen av å feile er selvsagt noe de som fotograferer analogt opplever som ekstra stor siden det kan gå både dager, uker eller år før man ser på resultatet.

Spenningen jeg går og føler på etter å ha trykt på utløseren og frem til jeg ser det endelige resultatet er veldig motiverende og givende. “Skal tro om det ble bra, skal tro om det ble bra….” Ofte liker jeg å la negativer hvile et år eller to før jeg gjør noe med de eller ser på resultatet. I skrivende stund sitter jeg og jobber med noen negativer fra 2012, de har jeg ikke sett på før nå. På den tiden kan jeg ha forandret mening om motivet jeg en gang såg. Kanskje liker jeg det bedre, kanskje misliker jeg det og lar det forbli upublisert eller kanskje lar jeg det modne noen år eller tiår før jeg ser på det igjen. Noen bilder og prosjekter krever selvsagt kjappere resultat, men da er det bare å få det fremkalt umiddelbart etterpå. Har man utstyret hjemme eller bor i nærheten av en lab tar det ikke mange timene før man har en negativ som er klar til print i mørkerommet eller scanning og redigering på pcen.

To svarte og en hvit hest på Roaldsanden på Vigra. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

To svarte og en hvit hest på Roaldsanden på Vigra. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Ser jeg på fotografiets historie, arbeidet til fortidens fotografer og hva de fikk til med det de disponerte av kunnskap og utstyr tenker jeg ofte på det dagens fotografer klarer å prestere med det de har av kunnskap og høyteknologisk utstyr. Om utviklingen går rett vei innen mange av fotografiets sjangere er absolutt noe som kan diskuteres.

Jeg er på ingen måte en anti digital fotograf. Selv bruker jeg mye digitalt til den typer jobber og bilder som krever det. Svært mye tid går også med til å holde seg oppdatert på hva som kommer av ny teknologi og hvordan man kan dra nytte av den. Til tradisjonell pressefotografering er det stort sett bare digitalt det går i siden bildene helst skal leveres før de er tatt. Det er også fantastisk å kunne fotografere på ISO 10.000 nærmest uten støy, har du prøvd analog fotografering så vet du hvor utrolig den utviklingen har vært.

Ser jeg på fremtiden tenker jeg ofte på at det er dumt å legge alle eggene i samme kurven, altså bare analogt eller bare digitalt. Har man bildene fysisk og ikke bare som bits and bytes er man garantert at de skal være lesbare for fremtidige generasjoner. Drøm deg 150 år frem i tid og se for deg en gammel koffert med noen av dine minnekort og negativer. Negativen er noe fysisk og håndfast som man bare trenger å løfte opp mot lyset for å se motivet på. Minnekortet vil være noe som kommer til å kreve skikkelig spesialkompetanse for å få ut informasjon av, og hvem kommer til å gidde å bruke titusenvis av kroner på å sjekke om der ligger bilder på en liten dings ingen vet hva er? Terskelen for å la noen minnekort, minnepenner og cd-plater gå i søpla om 150 år vil være lavere enn med en bunke negativer og papirkopier. Et digitalt bilde vil enten eksistere eller ikke, det vil ikke gradvis brytes ned med riper og misfarging slik som en negativ.

Vakkert lys over Blimsanden på Vigra. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Vakkert lys over Blimsanden på Vigra. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Fotografering med søppel og Neopan

Hamburg Süd. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Hamburg Süd. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Det er ofte fristende å kjøpe det beste og råeste av fotoutstyret og tro at bildene blir fantastiske av den grunn. Noen typer fotografering “krever” selvsagt en viss kvalitet på utstyret for å oppnå ønsket resultat, men til andre typer fotografering kan det meste funke. Alt fra pinhole i ei gammel skoeske til et kompaktkamera fra søppelkurven er ting jeg bruker.

Et kamera jeg fotograferer ofte med er et Canon kompaktkamera jeg plukket ut av søppelet. Fikk heldigvis berget det før det møtte den sikre døden. Blir trist av å tenke på at det skulle endt opp på dynga, men glad for at jeg reddet det. Kameraet var bare et billig kompaktkamera med fast optikk, produsert på midten av nittitallet. Med bare full automatikk har det selvsagt sine begrensninger, men det er utrolig hva man kan få til bare man tenker seg om.

Knuste vinduer. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Knuste vinduer. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Kameraets knapper består av on/off, blitz av/på/auto, selvutløser og utløserknapp. Vet man hvordan en lysmåler funker så kan man til en viss grad manipulere automatikken ved å måle lyset og låse eksponeringen/fokus før man komponerer bildet. I tillegg er kameraet lite og går fint i lomma.

Snøbyge. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Snøbyge. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Sist jeg var i Oslo og innom Akersgata Foto fikk jeg lyst til å prøve Fujifilm Neopan 400 siden de hadde den i hylla. Neopan har jeg aldri prøvd før, og det var ekstra spennende å se resultatet den gav. ISO 400 er en kurant hurtighet å ha i kameraet i mørke Norge, spesielt når kameraet har blender 3.5 på full åpning. Rullen med Neopan 400 endte altså opp i “søppelkameraet” og alle bildene jeg presenterer her i denne bloggposten er tatt med den kombinasjonen.

En temmelig lang gang. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

En temmelig lang gang. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Skal jeg komme med en slags konklusjon må det bli følgende:

En ting er sikkert, det beste av det beste innen digitalt kamerautstyr hadde her ikke gitt meg et resultat jeg hadde likt bedre.

En annen ting som også er sikkert, et gratis kompaktkamera og en filmrull til 60-70kr gav meg AKKURAT det resultatet jeg ønsket meg.

Maling trengs. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Maling trengs. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

 

Parker ikke her. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Parker ikke her. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Et hus i forfall i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Et hus i forfall i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

 

Sesongslutt med gullfest

Molde feirer cupgullet hjemme i Molde etter å ha slått Rosenborg 4-2 i cupfinalen. Richard Hartis taler til supporterne. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

En lang, herlig og fantastisk fotballfotosesong ble søndag avsluttet med fotografering av Moldes gullfest i hjembyen. Dette var tredje gullfesten på tre år jeg har fotografert i Molde.  Det ble en sen kveld med fotografering, og natta ble avrundet med 3 timer søvn før jeg satt kursen på jobb igjen.

Moldes Daniel Berg Hestad løfter pokalen foran supporterne og feirer cupgullet hjemme i Molde etter å ha slått Rosenborg 4-2 i cupfinalen. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Det første seriegullet var klart det morsomste å fotografere, men søndagens gullfest var også en for historiebøkene.  Nevner jeg cupgullene til AaFK og Hødd så blir det enda mer tydelig at Møre og Romsdal har vært et maktsentrum i norsk fotball siste årene. Moro og fantastisk å få være med på å dokumentere det.

Mye spennende på gang både i AaFK og Molde for tiden, og alt ligger til rette for at de to lagene skal kjempe i toppen i 2014 om sulten er tilstede. Moldes busslast med nye spillere begynner å bli samkjørt og laget skal ut i Europa igjen med litt mer erfaring i bagasjen. AaFKs million dollar man har puttet massevis av mål og var nær ved å bli toppscorer, til tross for at han bare har fått vist litt av sitt potensiale. Michael Barrantes og Leke James er også to det forventes mye av i 2014, førstnevnte vil nok revansjere en middels sesong og sistnevnte er på full fart fremover. Sist men ikke minst, Janne Jönsson signerte til slutt kontrakten det har vært snakket om i månedsvis.

Med andre ord, jeg gleder meg allerede utrolig mye til å komme i gang med å fotografere fotballsesongen 2014!

Nå er fotballferien i gang og for min del skal den brukes til fotografering og forberedelser til neste sesong. Helgene fremover blir det mye tid til slow photography, noe som er en av mine andre store lidenskaper. Fryseren og kjøleskapet er fulle av film og kameraene lengter etter oppmerksomhet. Tiden skal altså gå raskt frem mot seriestart 2014!

Moldes Martin Linnes (t.v.), Vegard Forren og Fredrik Gulbrandsen i godt humør når de feirer cupgullet hjemme i Molde etter å ha slått Rosenborg 4-2 i cupfinalen. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde feirer cupgullet hjemme i Molde etter å ha slått Rosenborg 4-2 i cupfinalen. (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde feirer cupgullet hjemme i Molde etter å ha slått Rosenborg 4-2 i cupfinalen. Daniel Berg Hestad fyrer opp stemningen på scena. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

 

Hvordan få mer tid til fotografering

Filmruller eksponert på forskjellige ISO-verdier. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Liker du å fotografere analogt? Ønsker du å få mer tid til å fotografere?

Vel, da bør du definitivt ikke gjøre slik som jeg har gjort i bildet ovenfor. Mye idioti som har blitt gjort der som fører til at jeg må ta hele 6 runder i mørkerommet for å få de fremkalt. Kanskje bruker jeg 30 minutt pr runde, så det vil si 180 minutt. Med litt mer planlegging kunne jeg klart meg med to runder. Altså 120 minutt ekstra til fotografering.

Hvorfor? Fordi jeg har brukt Ilford Delta 400 som ISO 400 og 800, Kodak Tri-X som 400 og 800, Ilford Delta 3200 som 800 og 1000.

Hadde jeg brukt hodet før jeg puttet ny filmrull i kameraet så hadde jeg feks kunnet brukt:

2 stk Tri-X @ 800 istedenfor 2 stk Delta 400 @ 800 siden jeg allerede hadde brukt en Tri-X @ 800.

Delta 400 som jeg har brukt @ box speed kunne jeg byttet til Tri-X @ box speed siden jeg allerede hadde brukt en Tri-X @ box speed.

Delta 3200 som jeg har brukt både på ISO 800 og 1000 kunne jeg kjørt begge på 800 eller 1000, eller pushe Tri-X’en litt mer og ofre noen skyggedetaljer.

Moralen er?

Har du lager av mange filmtyper som er relativt like kan det derfor være svært tidsbesparende å bruke opp en type av gangen. Feks 1 type på ISO 100, 1 type på ISO 400 og 1 type på ISO 800. Jeg har hvertfall laget meg liste over hvilke typer eksponert film jeg har liggende i kjøleskapet, da blir valget lettere neste gang..

10 tips til bedre sportsfotografering

Ålesund 20110516. Aalesundskeeper Sten Grytebust med et utspill under eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Strømsgodset på Color Line Stadion i Ålesund mandag kveld. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Liker du sportsfotografering, men sliter med å få det til? Her er 10 tips som kan være nyttige for å bli en bedre sportsfotograf.

1. Følg med

Et ganske banalt tips, men i sportsfotografering er det ekstremt viktig å følge med hele tiden på det som skjer. En tiendedels sekund uoppmerksomhet og du kan ha gått glipp av det avgjørende øyeblikket eller et fantastisk actionbilde. Henger kameraet over skuldra når noe skjer er det for sent. Ser du øyeblikket skje i søkeren på kameraet så er det ofte for sent da også siden det går noen tiendedeler før fingeren rekker å trykke på utløserknappen.

2. Lær sporten

Det er en fordel å kjenne godt til sporten man skal fotografere for å kunne lese hva som kan komme til å skje. Hodet må hele tiden jobbe for å spå hva som kan skje og så være klar dersom det skjer. Kommer en fotballspiller rundt på kant er innlegg foran mål eller pasning 45-grader ut to vanlige ting som kan skje.

3. Prefokuser

Er ikke kameraet ditt verdens raskeste til å fokusere kan det ofte lønne seg å prefokusere der du tror det blir action. Da er kameraet klart til å fotografere (i fokus) umiddelbart. Tar en spiller frispark og det står ei klynge spillere ved sekstenmeteren bør du ikke bli særlig overrasket hvis ballen havner der. Har du allrede fokusert i sona der så trenger kameraet mindre tid på å finne fokus når du skal ta bildet.

4. Bruk customknappene

Det er en grunn til at (mange) kameraer har programmerbare customknapper. Hovedgrunnen til det er at funksjoner DU (og ikke nødvendigvis alle andre) bruker hyppig kan tilegnes en egen knapp. Kanskje er det 10-15 alternative måter man kan programmere knappen på, da sier det seg selv at produsenten ikke kan ha knapper til alt. Spesielt som sportsfotograf er det viktig å ha øyet på der det skjer hele tiden, må du ta bort øyet for å fikle med å bytte en kamerainnstilling kan du miste øyeblikket. Er det endringer i innstillingene på kameraet du gjør ofte så må du sjekke om dette er en endring som du kan gjøre ved å programmere en customknapp til det dersom det ikke allerede har en egen knapp. Har du ikke peiling på hva du kan bruke en customknapp til så bør du i det minste lese hva knappen kan programmeres til, kanskje går det opp et lys for deg da.

Ålesund 20110516. Aalesunds Fredrik Ulvestad (t.v.) i en duell under eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Strømsgodset på Color Line Stadion i Ålesund mandag kveld. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

5. Tenk over hvor du skal stå

Hvor du plasserer deg for å fotografere begivenheten må ikke være tilfeldig. Dette må du tenke gjennom både på forhånd og underveis. Et valg som var fornuftig i starten er ikke nødvendigvis det etter utviklingen i begivenheten. Ting som du må ta med i beregningen kan være feks; hvor tror du det skjer viktige hendelser? kan du ta bilde av den hendelsen fra mange vinkler? Hvis ja, hvilken er den beste? Hvorfor er den best? Er lysforholdene best fra en gitt vinkel? Kan du få “samme” bildet fra en annen vinkel men med penere bakgrunn og mer spennende lys? Motlys, lav sol, høy sol, vind, regn, publikum, fans, statistikk, magefølelse og mange andre ting spiller inn.

6. Lær deg kameraet

Kameraet ditt må du kunne godt, betjeningen må sitte i ryggmargen. Skal du få til det så er det bare øving, øving og atter mer øving som må til. Tørrtren hjemme i sofaen for den del. Bruker du flere kameraer så er det en stor fordel om de er identiske og identisk konfigurert. Har du to forskjellige kameraer kan et sekunds tenking for å huske hvilken knapp du skulle trykke på gjøre at du blir for sen.

7. Mengdetrening

Skal du bli en god sportsfotograf må du trene mye på det. Fotografer så mye som du har tid til. Før feks fotballsesongen starter bør du reise på noen treningskamper for å komme inn i det igjen. Man blir raskt “rusten” i faget hvis man ikke utøver det regelmessig. Månedsvis med sesongpause gjør at man trenger noen kamper for å komme i gang igjen.

Ålesund 20110425. Bilder fra eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Sogndal på Color Line Stadion i Ålesund mandag kveld. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

8. Eksponering og etterarbeid

Dessverre altfor ofte ser jeg dårlig eksponerte bilder og forferdelig etterbehandling. Er ansiktet på idrettsutøveren grønt på bildet ditt så er det neppe fordi han eller hun ikke føler seg helt bra eller har tatt på seg ansiktsmaling. Feil hvitbalanse er nok den sannsynlige synderen. Hvitbalanse er ofte noe som varierer mye i løpet av et arrangement, og da er rawformat noe som er kjekt å ha. Da kan du finjustere hvitbalansen etterpå. Kameraer har alltid noen skivebom på automatisk hvitbalanse og det kan være et h#&% å fikse det i jpegfilen.

Trenger du å lysne litt ansiktet og/eller kroppen på personen du har tatt bilde av bør du ikke gjøre dette i 5% visning i Photoshop med en altfor stor brush. Da får personen en glorie rundt seg som ikke akkurat ser særlig pen ut. Er det et Jesusbilde du prøver å ta eller ønsker at vedkommede skal se ut som en engel så kan det kanskje være passende. Tid og nøyaktighet er to stikkord hvis du har tenkt deg til å prøve på å lysne opp en person i bildet og det skal se bra ut.

Nøkkelen til god eksponering er å ta kontroll over kameraet. Er on/off, auto og utløserknappen de tre tingene du vet om så må du ta noen steg videre. Blenderprioritet med eksponeringskompensasjon eller helmanuell innstilling er to ting som ofte brukes. I sportsfotografering i dårlig lys er det ofte full blenderåpning man må bruke for å få rask nok lukkertid. Siste årene har heldigvis kameraene blitt kraftig forbedret spesielt når det gjelder høy ISO slik at man kan bruke litt større blenderåpning. Er det veldig varierende lysforhold når du fotograferer kan det være vanskelig å bruke helt manuelle innstillinger, da er blenderprioritet kjekt. Da kan du bruke eksponeringskompensasjonen til å lage bildet lysere eller mørkere enn det kameraet mener det skal være. Sjelden er kameraets mening helt korrekt, da må du overstyre selv med eksponeringskompensasjon.

Er lyset mer stabilt (eller veldig vanskelig for kameraet) så er det mest kurant å bruke manuell. Feks i flomlys eller innendørs så er lyset veldig stabilt. Sjekk lysforholdene før kampen/arrangementet starter slik at du har litt kontroll på det. Kanskje er flomlyset jevnt over hele banen, men et par stopp mørkere langs sidene.

Ålesund 20120427. Bilder fra eliteseriekampen mellom AaFK og Rosenborg på Color Line Stadion i Ålesund. Kampen endte 2-2. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

9. Les deg opp

Er det en spiller som alltid feirer med 10 saltoer etterfulgt av å springe bort til tribunen for å kysse kona så bør det ikke komme som en overaskelse på deg som fotograf at det skjer. Er det en spiss som ikke har scoret mål på 5 år er det heller ikke så usannsynlig at han vil få mye oppmerksomhet dersom han plutselig scorer igjen. Var en trener og en spiller i håndgemengd forrige gang de møttes så kan det bli noen spennende fotografiske motiv neste gang de møtes igjen. Vet du slik bakgrunnsinformasjon på forhånd så er du mer forberedt når det skjer.

10. Fyll bildet

Skjer det en heftig duell 30 meter unna deg er sjelden vidvinkelen det som gir deg det beste bildet. Sannsynligvis er da 90% av bildet ditt helt uinteressant og de 10% som er interessant er umulig å se skikkelig. En ting som er fantastisk med actionbilder er detaljene de kan fange opp, detaljer som ofte er umulig å se både på video og med det blotte øye. For å få med slike detaljer må du tørre å være tett nok på med telelinsen din. Det krever trening for å få med det som skjer når det skjer over en så liten flate i bildet, men når det sitter så sitter det. Men det finnes selvsagt unntak. Kanskje kan det være en motspiller i bakgrunnen med et morsomt ansiktsuttrykk eller reaksjon, eller det kan skje spennende reaksjoner blant publikum. Det gjelder å følge med både gjennom kameralinsen og utenom.

 

 

 

Hvordan bruke rawformat

Screenshot av Adobe Camera Raw. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Har du aldri brukt rawformat på speilreflekskameraet ditt før? Da er det på tide. Vet du ikke hvordan? Da bør du lese videre.

For å hente ut potensialet i et speilreflekskamera er det (nesten) ingen vei utenom rawformat, når man bruker det kan man virkelig finjustere og få maks ut av kameraet. I tillegg slipper man å tenke på ting som hvitbalanse, støyfjerning, oppskarpning, fargemetning og kontrast før man tar bildet. Med rawformat fikser man dette etterpå. En rawfil er på mange måter en uferdig fil som kameraet gir deg for videre bearbeiding. En jpegfil derimot har fått innbakt en rekke instillinger som du ikke kan angre på etter at jpegen er laget på minnekortet. Jpegfilen har datamaskinen i kameraet allerede redigert mye før den ble lagret på minnekortet. Hvordan redigeringen i kameraet foregår er det sannsynligvis en tekniker i Japan som har bestemt for deg. Vil du ta kontrollen selv er det derfor rawformat som er tingen.

Selvfølgelig kan man gå inn på kameraet og finjustere parameterne for bildestilen, men hvem gjør vel det før hvert bilde man tar? Jeg liker hvertfall å slippe å tenke på slikt når jeg fotograferer, liker heller å konsentrere meg om motivet jeg skal fotografere og å få en best mulig eksponering. Om jeg vil ha kalde eller varme farger, mye eller lite kontrast, svak eller kraftig støyfjerning, mye eller ingen oppskarpning osv. er noe jeg vil bestemme og justere etter bildet er tatt. Selvfølgelig er parameterne en del av visualiseringen før jeg tar et bilde, men justeringene er greit å ta seg av etterpå.

Innstilling av kamera

For å få kameraet til å lagre bildene i rawformat så må du stille det inn til å gjøre det. Hvordan man gjør det varierer fra kamera til kamera. Rawformat har forskjellig navn fra leverandør til leverandør. Nikon kaller det NEF, Canon CR2. Står der jpeg+NEF eller jpeg+CR2 eller jpeg+RAW så betyr det at kameraet lagrer to filer på minnekortet, en jpegfil og en rawfil. Noen ganger kan det være praktisk å la kameraet lagre en jpegfil i tillegg, andre ganger ikke. Det er ingen bakdeler med å lagre begge deler annet enn at du får plass til færre bilder på minnekortet og at kameraet kan bli litt tregere på seriebilder pga datamengden som skal skrives til minnekortet. Vanligvis finner man valg av rawformat der man stiller inn kvalitet/oppløsning i menyen. Har du kamera med to minnekortspalter kan du lagre jpeg på ene minnekortet og raw på andre kortet.

Hva nå?

Så, du har stilt inn kameraet til å ta rawformat, hva nå?

En ting kan være praktisk å gjøre, en annen ting må du gjøre. Det du må gjøre er å installere en rawkonverter på pcen. Har du kjøpt Canon så følger det med et program som heter Digital Photo Professional. Programmet ligger på en av cdene. Etter at det er installert så går du inn på Canon.no og laster ned nyeste oppdatering av programmet. Det er veldig viktig å gjøre siden Canon utvikler programmet kontinuerlig. Nye versjoner kommer ofte flere gang i året. Skal man bruke tredjeparts programvare er feks Photoshop CS6 eller CC gode alternativer, der har man noe som heter Adobe Camera Raw for å redigere rawfiler.

Hvis du skal bruke rawkonverteren (programmet du bruker for å bearbeide bildet i) til kameraleverandøren så kan det være praktisk å sette opp en bildestil på kameraet som et utgangspunkt. Hvis du skal bruke en tredjeparts rawkonverter så er det ikke noe poeng i det siden programmet ikke klarer å lese instillingen Med tredjeparts programmer som feks Adobe Camera Raw (ACR) kan du definere standardinnstillinger for hvert kamera. Fotograferer man med ulike kameraer så er det spesielt praktisk, men det er også praktisk mtp. på å slippe å gjøre endringer hver gang. Liker man feks litt ekstra fargemetning så kan man sette opp ACR til å legge på litt ekstra som standard. Det flotte med rawformat er at man kan finjustere etterpå uansett.

De fleste rawkonverterne jeg har prøvd er rimelig likt laget, så det er ikke noen heksekunst å sette seg inn i de. Vanligvis er det godt forklart med tekst hva de ulike spakene gjør. Er der ingen synlig tekst kan man som regel holde musen over og lese teksten som kommer frem. Jeg vil anbefale å bare leike seg litt i programmet for å teste de ulike parameterne. Dra godt i spakene for å se hva som skjer. Justerer du deg helt ut på viddene er det bare å nullstille justeringene.

Ålesund 20110516. Aalesunds Fredrik Ulvestad feirer sin 2-1 scoring under eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Strømsgodset på Color Line Stadion i Ålesund mandag kveld. Christian Myklebust (t.v.), Sander Post, Demar Phillips og Jonathan Parr følger med på feiringen. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Ålesund 20110516. Aalesunds Fredrik Ulvestad feirer sin 2-1 scoring under eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Strømsgodset på Color Line Stadion i Ålesund mandag kveld. Christian Myklebust (t.v.), Sander Post, Demar Phillips og Jonathan Parr følger med på feiringen. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Praktisk bruk

De to tingene jeg bruker mest kanskje i rawkonverteren er beskjæring og støyfjerning. Spesielt støyfjerning er veldig kjekt å kunne finjustere i ettertid. Sortnivå og kurveverktøyet er også hyppig brukt. Jeg liker å gjøre ferdig mest mulig av redigeringen i rawfilen. Photoshop bruker jeg mest hvis jeg må redigere i layers.

Etter at du er ferdig å redigere rawfilen kan du lagre redigeringen du har gjort slik at programmet husker det neste gang du åpner rawfilen. Alle endringer du gjør på filen i rawkonverteren kan du gå tilbake på senere uten noe kvalitetstap. For å kunne bruke filen videre til print, web o.l. så må du konvertere rawfilen til feks jpeg eller tiff. Selv bruker jeg begge deler omtrent like mye.

Har du tatt feks 50 bilder i like lysforhold og alle trenger lik justering på noen parametere kan du merke de aktuelle filene og ta justeringen på alle samtidig. Er alle litt overeksponert, litt kontrastløse, trenger ca samme støyfjerning o.l. er det praktisk å redigere flere i gangen. Etterpå kan du gå inn å finjustere på hver enkelt fil dersom det trengs.

Volum av rawfiler og kort deadline

Har du kamera med høy oppløsning og/eller skal browse raskt gjennom mange rawfiler er dessverre både ACR og Canon Digital Photo Professional litt trege. Til “vanlig” bruk holder de i massevis, men jobber du på deadline og hvert sekund er viktig er det mye å hente på å bruke et annet program til browsing og sortering av rawfilene før du bruker rawkonverteren. Det er her Photo Mechanic (PM) kommer inn i bildet. Et lynraskt program som er fantastisk å bruke spesielt til sortering og utvalg av rawfiler. PM er også godt satt opp mot Photoshop slik at hvis du vil redigere en rawfil i Photoshop så kan den åpnes fra PM med ett tastetrykk. Jeg opplever at PM er så lynraskt at det ikke er noe problem å bruke rawformat selv på kort deadline. Skal du levere titalls eller hundrevis av bilder på svært kort deadline så kan nok rawformatet bli for tidkrevende, men da er raw+jpeg innstillingen på kameraet flott å ha. For min egen del, og jeg jobber mye på kort deadline, så klarer jeg å jobbe lynraskt med rawformat.

Ålesund 13012011. Utsikt mot Molja fyr ved brosundet i Ålesund. I Molja fyrtårn kan man overnatte, der er Rom 47 på Hotel Brosundet. View towards Molja lighthouse in Aalesund. Molja lighthouse is a part of Hotel Brosundet and it's possible to rent a room inside the lighthouse. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Ålesund 13012011. Utsikt mot Molja fyr ved brosundet i Ålesund. I Molja fyrtårn kan man overnatte, der er Rom 47 på Hotel Brosundet. View towards Molja lighthouse in Aalesund. Molja lighthouse is a part of Hotel Brosundet and it’s possible to rent a room inside the lighthouse. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Filformat

Hvilket filformat som skal brukes til langtidslagring er noe som folk diskuterer mye. Men nå som lagringsplass koster så utrolig lite er det økonomiske aspektet en liten del av bildet. Det kan derfor være smart å ha et eller to formater lagret i tillegg til rawfilen. Hva som er lettest å lese av en rawfil, jpeg, tiff eller psd om 30-40 år er vanskelig å vite. Kanskje er alle formatene fullstending borte og ukurante. Hvem har feks utstyr til å lese av Kodak Photo CD nå? Selv så “kort” tid etterpå er det ikke bare bare å hente ut filer fra en slik cd.

I fremtiden er det ikke sikkert kamerasensorene er pikselbaserte engang. Hvem vet. Det som er kjekt med å ta vare på rawfilen er at rawkonverterne stadig forbedres, i tillegg til at fotografen selv utvikler sine ferdigheter mye. Går du tilbake i bildearkivet ditt og ser på 7-8 år gamle rawfiler er sannsynligheten derfor veldig stor for at du kan få mer utav filen nå enn da. Uansett er det viktig å følge med på utviklingen innen filformater. I nuet skjer det som regel lite, men “glemmer” man noen filer i 10-15 år kan det ha skjedd mye.

 

 

Oppdaterte gallerier

Litt nye bilder er lagt ut i databasen i det siste.

Høsten er en fin tid for fotografering, men også en fin tid til å scanne negativene fra våren og sommeren. Så blir det mye dårlig vær utover høsten blir det forhåpentligvis både tid til mye filmscanning og fotografering av uvær.

Her er noen av bildene som er lagt ut.

Trollbundet:

Trollbundet, et bundet troll. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Høststormen kommer:

Årets første høststorm er på vei inn Ellingsøyfjorden i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Hellstrøm:

Hellstrøm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg Selve bildet er ca 4x5" med dobbel hvit passepartout og i sort ramme på 13x18 cm. (Svein Ove Ekornesvåg)

Overføre bilder fra Canon EOS til Android

Canon WFT-server

Har du mobiltelefon, Canon EOS 1d-x, 3G/4G-router, WFT-E6 sender og ønsker å overføre bilder trådløst fra kameraet til telefonen eller nettbrettet? Det er kanskje enklere enn du trodde.

WFT-E6’en har noe som heter WFT-server mode. Aktiverer og konfigurerer du den så kan du logge på kameraet via nettleseren på mobilen, nettbrettet eller pcen din. Etter du har logget på kan du browse gjennom bildene, laste ned ønsket bilde til telefonen eller bruke mobil/nettbrett eller pc som fjernkontroll. For pressefotografer (og rosabloggere som skal instagramme bildet) er spesielt det å overføre bildene til mobilen raskt og enkelt viktig i en del tilfeller. Et tilfelle er for å kunne skrive bildetekst, gjøre lett redigering og sende bildet til kunden via ftp/e-post.

Så hvordan gjør du det?

Først trenger du tilgang til et wifi-nettverk. Den mest portable måten er nok en 3G/4G-router.

Deretter kobler du til WFT-E6 enheten til kameraet. Gå inn på skiftenøkkelmenyen og aktiver kommunikasjonsfunksjonen. Så går du på Tilkoblingsveiviseren, velger WFT-server, kobler til det trådløse nettverket og lagrer innstillingene dine i et ledig set. Deretter går du inn på nettverksinnstillinger under kommunikasjonsinnstillingsmenyen, velger oppsett, går til WFT-serverinnstilling, til WFT-konto og oppretter en eller flere brukere. Hvis du skal koble til med både mobil og pc bør du ha to brukere siden samme brukeren ikke kan være logget inn to steder samtidig.

Så går du inn på “bekreft innstillinger” og leser hvilken IP-adresse kameraet har. Denne IP-adressen taster du inn i adresselinjen til nettleseren din. Da spretter det opp et påloggingsvindu og du taster inn brukernavnet og passordet du laget. Husk at mobilen/pcen må være tilkoblet samme nettverket. Har du flere kameraer, men èn WFT-E6, så er det bare å kopiere nettverksinnstillingene over på det andre kameraet. Bruker du samme brukernavn, passord og IP-adresse på begge kameraene så er det raskt å flytte over senderen til det andre kameraet for å overføre bilder. IP’en til kameraet kan du da bokmerke i nettleseren.

Canon WFT-server

Etter du har logget inn får du valg mellom å se bilder, avansert fjernstyring av kameraet og enkel fjernstyring av kameraet. Avansert fjernstyring av kameraet kan være hendig hvis kameraet står som remote en utilgjengelig plass og man ønsker å gå inn for å endre på eksponering, fokus og lignende.

For å laste ned bilder til enheten du bruker så går du inn på vis bilder, trykker på thumbnailen og deretter på pilen som viser i øvre venstre hjørne av bildet. Selve nedlastningen til enheten din tar bare noen sekunder.  Skal du se nye bilder som du har tatt er det bare å refreshe nettleseren din og så dukker de nye bildene opp. En funksjon jeg savner er å kunne hake av flere filer og så laste de ned, forhåpentligvis er dette noe Canon kan fikse til en senere versjon.

Hvilke mobiler og nettbrett dette er kompatibelt med vet jeg dessverre ikke noe om. Jeg har testet det på Samsung Galaxy S2 med Android 4.1.2 og standard nettleser. Det fungerer også på Samsung Galaxy Tab 2 7.0.

For jobbing videre med bildet på telefonen/nettbrettet trengs feks. en app for å skrive bildetekster og ta lett redigering. For å kunne tekste og raskt enkelt bør man velge en app som lar deg bruke forhåndsdefinerte tekstmaler hvor man bare fyller inn litt ekstra tekst før man sender. Den delen vil jeg komme med informasjon om senere.