Category Archives: Analog foto

Temaer innen analog fotografering, feks fremkalling, printing, kameraer og utstyr.

Starte med analog fotografering

Drømmer du om å starte med filmfotografering? Er du betatt av den nydelige looken et analogt fotografi kan ha? Eller synes du det virker spennende med et håndfast fotografi som i sin opprinnelige form eksisterer i den virkelige verden uten bits and bytes? Litt lei av de glattpolerte digitale bildene? Klør du i fingrene etter å komme i gang? Da er det bare å lese videre for noen tips til hvordan du kan komme i gang med analog fotografering.

Den analoge verden er vanvittig interessant og kan by på både enorme gleder og dertil store skuffelser. Man vet liksom aldri før filmen er fremkalt. Denne spenningen husker jeg for første gang fra tidlig på nittitallet da jeg svært spent gikk og ventet på hvordan bildene fra engangskameraene mine skulle bli. Nå 25 år senere er denne følelsen fortsatt like herlig.

Den gang som tenåring på nittitallet måtte jeg ut med 8000 kr fra min egen lommebok for å oppfylle drømmen om et speilreflekskamera. Fikk med en gratis film på kjøpet, det var store greier! Et kamera som for øvrig virker like godt ennå og brukes fortsatt.

Nå derimot kan man finne analogt utstyr nærmest gratis, eller i det minste veldig billig. Millioner av kameraer har blitt produsert og svært mange av de er nå avleggs for folk flest. For å komme i gang med analog fotografering kommer man langt med noen hundrelapper. Hjemme i de tusen hjem ligger det enorme mengder analoge kameraer og støver ned, så mitt første råd er å forhøre deg i familien om noen har slik liggende. Sannsynligheten for det er stor. Se etter kameraer som enten tar 35mm eller 120 film. Som nybegynner vil jeg anbefale 35mm. Det er billigst og praktisk når man lærer, men også fotografer i verdensklasse benytter 35mm film.

Ute på det store nettet har prisene på analogt utstyr skutt i været siste årene. Ting du nesten fikk kastet etter deg før koster nå (ti)tusenvis av kroner. Man kan fortsatt gjøre mange gode kjøp, men det krever ofte litt mer tid, flaks eller undersøkelser. Både billige kompaktkameraer fra 70 og 80-tallet med tvilsom elektronikk og mekaniske arbeidshester har mangedoblet seg i pris. Skal man først betale en del er derfor min anbefaling å velge mekanisk kamera produsert i store volum. Da får man ofte reparert det, og det er deler tilgjengelig. Men som sagt, begynn med å forhør deg med familien om de har noe liggende.

Fotografering med 4×5″ film er både moro og dyrt.

Min sterkeste anbefaling er å starte med et kamera som har muligheter for å justere blender, lukker og ISO manuelt. Dernest er et viktig valg om du vil ha autofokus eller manuellfokus. Ønsker man kamera med utskiftbar optikk er det kjekt å velge et system man kan vokse i senere, det slipper man å tenke på hvis man går for et kamera uten utskiftbar optikk. Har man et digitalt systemkamera kan det også hende at de har analoge kameraer som man kan benytte samme optikk på.

Noen enkle og rimelige kameraer jeg trygt kan anbefale å starte med er for eksempel Canon EOS 500n eller Canon EOS 300, begge bør man finne for under 500kr på Finn med et kitobjektiv. Sørg for å velge et som ikke ser ut som det har vært i krigen. Har du noe til overs kan du kjøpe et bedre objektiv eller bruke de på mer film. Begge kameraene har mulighet for full manuell kontroll og autofokus. I tillegg har de innebygd blits og mulighet for auto program om man skulle ønske det. Begge disse kameraene var beregnet på amatørsegmentet da de i sin tid ble lansert, og de er derfor ikke fullpakket med avanserte muligheter. Alt av EF objektiver passer på disse to, så her har man enorme mengder optikk å velge i. Et EOS kamera er en fin start, spesielt om man har Canon digital EOS fra før. Det finnes også massevis av modeller i semipro segmentet og i pro segmentet, med andre ord finner du alt i EOS verdenen om du ønsker å utforske den.

Gammelt Agfa kamera fra 1950 tallet.

Er du mer giret på et eldre, mekanisk kamera med manuell fokus er Olympus OM 1 eller 3 gode alternativer. Fantastiske kameraer, hendig design og masse kvalitetsoptikk. Prisen er heller ikke avskrekkende, og man kan fint finne kamera med et 35mm eller 50mm for under 1000kr. Selv har jeg 35, 50 og 85mm til de, og det er nok 35mm som er mest benyttet. Andre kameraer som er solide valg er diverse Pentax K kameraer, for eksempel Pentax KX, LX, MX og K1000. Mange eldre kameraer har lysmåler som enten ikke virker, er upålitelig eller ikke passer til dagens batterier uten ombygging. Det er egentlig ikke så mye å bry seg om da man kan måle lyset på andre måter, for eksempel med en lysmåler-app på telefonen, ekstern lysmåler eller et digitalkamera. En enkel og forbausende nøyaktig måte er å bruke app på telefonen, selv benytter jeg Lightmeter appen.

Vil mer over på type Holga og Lomo greier, kan for eksempel Holga eller Diana kameraer være tingen. Disse er plastic fantastic, meget i begrenset i funksjonalitet og moro å bruke – dog med et helt spesielt uttrykk som ikke alle liker eller passer til alt.

Ute på tur med Mamiya RB 67

I tillegg finnes det selvsagt hundrevis av andre modeller å velge mellom, skulle jeg gått inn på alt hadde jeg skrevet i flere tiår. Det er merker som Hasselblad, Rolleiflex, Contax, Mamiya, Yashica, Konica, Leica, Fujifilm, Nikon, Ricoh og mange mange flere – i prisklassen noen hundrelapper til hundretusener.

Ok, så du har skaffet deg kamera og objektiv – hva nå? Blås det rent for støv, sett i ferske batterier om det batterier bruker, ta noen bilder uten film i på forskjellige innstillinger for å se om det tilsynelatende virker. Ser det ut som et kamera og høres ut som et kamera så har du en god start. Kjøp deg så en billig rull med film, gjerne fargefilm da det er litt flere sjapper som fremkaller det. Kodak Colorplus 200, Kodak Gold 200, Kodak Ultramax 400 eller Fujicolor C200 er trygge valg i 35mm film. Er du på 120-format kan for eksempel Lomo color negative 400 være et rimelig valg. Kodak Portra og Ektar er dyre og greit å styre unna i testfasen om du ikke finner noen gode tilbud eller utgått på dato og godt lagret.

Filmruller klar til fremkalling. 120-film i farge fra Kodak og Lomography.

Test så kameraet med denne filmrullen du har kjøpt. Ta gjerne bilde med digitalkamera og så det samme med analogt med samme innstillinger – da vet du at du har eksponert godt. Husk å stille inn ISO på kameraet selv dersom det ikke gjør det automatisk med DX-koding. Ta bilder på forskjellige lukkertider for å sjekke at de virker og er nøyaktige. Er du litt mer geek finnes det for øvrig apper som man kan benytte for å sjekke at lukkertidene er korrekte på kameraet. Mange gamle, mekaniske kameraer har litt eller mye unøyaktighet i lukkertiden – da må du enten vite om det og eksponere deretter – eller sende det til overhaling. I Norge er for eksempel Antonio Stasi i Bergen og Servicemannen Pål Vangsøy gode alternativer for å overhale/reparere analoge kameraer.

Når du er ferdig så spol tilbake filmen manuelt om kameraet ikke gjør det automatisk. Fremkall så filmen, gjerne med skanning i ok jpeg kvalitet i tillegg. Studer resultatet. Tok du digitale bilder som jeg foreslo så se på de side by side for å se om du har noen store eksponeringsavvik.

Ser det bra ut er det fra nå av tut og kjør – ble det ingen bilder eller feileksponerte bilder har du en jobb å gjøre med feilsøking. Ta en ny rull, og få gjerne hjelp i en fotobutikk til å sette i filmen om du ikke har erfaring med slikt selv. Minimum søk på Youtube etter instruksvideo. Til og med erfarne fotografer klarer å sette i filen feil nå og da – plutselig får de en fat roll, fastkjørt film eller har eksponert papiret i 120-filmen istedenfor filmen. Når selv erfarne fotografer klarer å gjøre dette, skal du ikke som førstegangsbruker heller forvente at ting går som smurt i starten.

Er du fornøyd med testene så la den analoge verdenen åpenbare seg foran deg – der er så vanvittig mye spennende – både gammelt og nytt. Lek og lær, kos deg masse. Noe bannskap underveis må du regne med. Skal jeg komme med noen småtips til starten så er det å glemme push, pull,  20-30 år gammel film og all verdens eksperimentelle fremkallingsmetoder. Start basic, lær basic – kjør så på med eksperimentering.

Til slutt kan jeg runde av med en salig blanding av tips til steder for å finne tips, likesinnede, butikker og lignende:

Har du noen favorittsteder på nettet for analog inspirasjon og glede? Noen favorittbutikker enten på web eller fysisk butikk? Eller kanskje en podcast du liker? Del gjerne i kommentarfeltet!

Fujfilm GF670W – The beast from the east – part 2

Fujifilm GF670W vs Canon 1d with 600mm f/4 size comparison.

Fujifilm GF670W vs Canon 1d with 600mm f/4 size comparison.


Are you one of those who enjoy a stripped down camera where you only get the basic tools for photography? Then you will without doubt familiarize yourself quickly with the Fujifilm GF670W. If you’re also a one lens man or girl we’re talking.

With the GF670W you are in no risk of having to scroll to page 20 to set the white balance, before scrolling back to page 9 part 3 to switch from aperture priority to manual.

Load the 120 or 220-film, set the ISO and you’re ready to rock.

Control wise you have a nob for setting the shutter speed and ISO, the on/off button and the focus ring on the lens. That’s it. That’s all I need. As an extra bonus you also find aperture priority mode with exposure compensation(+/- 2 stops). No real photographers use that, so I don’t understand why Fujifilm put it there. Just kidding – sometimes it’s quite nice to have it – especially with rapid changing light conditions.

fujifilm-gf670w-shutter-dial

The shutter dial you can turn from 1/500 to 4 sec plus Bulb exposure. I didn’t expect to use much the 4 or 2 second choice, but it was quite handy when I went out to do some nighttime cityscapes and forgot my cable release. My tripod wasn’t sturdy enough for Bulb exposure wihout cable release, and having the possibility to set 4 sec. at f/5.6 saved my night.

Lens wise the GF670W has a 55mm f/4.5 lens which is absolutely georgous. Superb color rendition and little disortion. If you’re a pixel(or grain?) peeper then I can’t help you with details, that’s not my cup of tea. The negatives looks nice and feels nice, that’s enough for me. Of course I would love to have a tiny f/2 lens on this baby, but that ain’t gonna happen. F/4.5 has so far been great. If I have to shoot by night there’s an option to stick something in the hot-shoe.

Fujifilm GF670W with lens hood

Fujifilm GF670W with lens hood

If you’re a square girl or guy you will fit 12 6×6 shots on one roll of 120-film or 24 on a roll of 220-film. Do you prefer a bit wider perspective on things then you can switch to 6×7 and fill the 120-roll with 10 exposure or 20 on the 220-roll. Switching between 6×6 or 6×7 is done while loading the film and you have to stick with it until the next roll.

Unlike the GF670W’s little sister, the GF670, the W-versjon is not a folder. That was a key point for me. After seeing pictures online of the GF670 covering the whole face of the photographer it was quite clear that it was not going to fit in my pocket anyway. In addition I want to have the hood constantly on, same goes for the filter if that’s needed. And probably the most important thing – the camera is always ready to shoot – no unfolding needed.

Powering this beast is a CR2 battery. How many shot’s you’ll get on one battery I don’t know, so far I’ve shot about 30 rolls. It will probably last for months or years.

A couple of days after getting the GF670W I traveled abroad for three weeks and also brought with me my Rolleiflex. You know why – to have both the wide lens of the GF and the little less wider perspective and that lovely waist level viewfinder on my Rolleiflex. Those who know me know how much I love my Rolleiflex – so it might be a surprise that for three weeks I didn’t expose a single frame with it.

To wrap things up – so far I’ve scanned about 10 rolls shot with the GF and they all look great – just remember to remove the lens cap before shooting. (The review is not continuing below the pictures in case you wonder.)

Original Fujifilm half case and lens hood attached.

Original Fujifilm half case and lens hood attached.

Fujifilm GF670W with leather case.

Fujifilm GF670W with leather case.

Fujifilm GF670W – The beast from the east – PART 1

fujifilm-gf670w-medium-format-range-finder-camera

It’s really quite insane, but totally true – the Fujifilm GF670W is so silent that it’s got a red light indicating you have pressed the shutter. That’s gotta be the definition of a quiet shutter.

But hey, let’s add an insanely noisy knob for winding the film forward for the next shot in case you want to notice your neighbours you’re getting ready for the next shot.
Why bother to engineer this remarkable shutter and then having to leave the room for winding the film if you want to be anonymous?

It’s absurd.

Maybe Fujifilm’s shutter department is in Japan and the knob department is on the other side of the world – I don’t know. My 65 year old Agfa folder winds the film totally silent, the Fuji should too.

That’s just how this camera is, like it or not. I love it.

Right from when I picked it out of the box and the smell of a new (and already discontinued) analog medium format camera filled the room I was sold. And did I mention – it got the looks too. Even my M6 Classic looks odd next to the GF670W.

But let’s get down to business – it doesn’t really matter how a camera looks or smells. How it performs and feel is the clue. And performs it does.
The lens is great, no wait a minute…I gotta say superb.
The viewfinder is like those gigantic panoramic windows you’ll see downtown on a funky office building.
The ergonomics are superb.
And it got all the knobs and buttons a photographer would dream of – that’s like two or three.

If I could ask for two more things it would be a quiet film winding knob and a mechanical shutter, because the electronics is the only thing I would imagine fail in this well engineered camera.

Did I mention the lightmeter broke down? Yes it did, and repairing it wasn’t easy. Fujifilm Norway didn’t want nothing to do with this camera even though is just a few years old and crazy expensive. I was quite surprised by this lack of service from Fujifilm, the service was non-existing. Luckily I got it repaired in Japan through a local camera shop. The way Fujifilm is developing their business with shutting down production of most of their film related products makes the film part of their name look kinda funny.

It may look like I got mixed emotions about this camera, but I don’t. I’m in love and love isn’t meant to always be easy. The GF670W might be the finest piece of photographic gear I have ever owned.

In part 2 I will get more into details. See below for a couple of photos taken with the Fujifilm GF670W.

Read more in part 2 – coming soon.

Wading in the Gulf of Finland. Photo: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Wading in the Gulf of Finland. Photo: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Something bright in sight. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Something bright in sight. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Hvor kan du kjøpe film?

Assortert utvalg av film i forskjellige format, blant annet Kodak Tri-X, Kodak Ektar, Kodak Gold, Kodak Portra, Fujifilm Superia, Fujifilm FP-100C, Ilford Delta og Agfa APX 100. (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Assortert utvalg av film i forskjellige format, blant annet Kodak Tri-X, Kodak Ektar, Kodak Gold, Kodak Portra, Fujifilm Superia, Fujifilm FP-100C, Ilford Delta og Agfa APX 100. (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Det blir dessverre stadig færre fotobutikker igjen i landet og mange av de som er igjen bryr seg ikke om analoge produkter, men fortvil ikke. Heldigvis lever analog film og analoge produkter fortsatt i beste velgående og det er massevis av spennende filmer og produkter å velge mellom, men vil du handle over disk er det en del færre alternativer enn det var før.

I Bergen har du Antonio Stasi sin butikk, i Oslo har du blant annet Akersgata FotoStudio Technika, FotoVideo og Interfoto og i Trondheim har du Fotoimport.

Ser du utenfor landets grenser er der svært mye å velge mellom, men to butikker som jeg har veldig gode erfaringer med er B&H Photo i New York og Macodirect i Tyskland. Er du interessert i Polaroidfilm bør The Impossible Project sjekkes ut, de har startet opp igjen produksjon av film til blant annet Polaroid SX-70 og 600 kameraer, samt 8×10″ format.

Lurer du på hvordan du kan fremkalle film anbefaler jeg å sjekke ut en tidligere post her på nettsiden.

 

Det mest nødvendige

Gråfilter, kamerahus, 50mm og ministativ. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Gråfilter, kamerahus, 50mm og ministativ. Foto: Svein Ove Ekornesvåg 

Vanligvis når jeg fotograferer analogt gjør jeg det med minimal oppakning, minst mulig utstyrsfokus og mest mulig fokus på fotograferingen.

Til mitt 35mm-system som jeg bruker mest har jeg 3 objektiver, men 2 av de bruker jeg nesten aldri. Nesten alltid tar jeg bare med 50mm’ern når jeg skal fotografere. Den er sylskarp, lyssterk, liten og ser omtrent det øyet ser. Derfor er det objektivet omtrent sveiset fast på Leicaen min. Bruk av fastobjektiv tvinger meg også til å bruke kroppen og hodet mer for å komponere bildet. Synes du 50mm blir litt trangt er 35mm et fint valg.

Den gode lysstyrken er også strålende å ha når det ikke er strålende vær eller ved fotografering i mørket. Når man bruker film er lysstyrke ekstra viktig siden analog film har store begrensninger i ISO sammenlignet med dagens digitale kameraer, i småformat liker jeg å holde meg på ISO 800 og nedover.

Men jeg liker å fotografere på full åpning også i godt lys, og det leder meg til en annen kjekk ting som ofte er med i jakkelomma, nemlig gråfilter/ND-filter. For de som ikke vet hva det er så kan det kort sagt forklares som solbriller på kameraet, altså mindre lys slipper inn gjennom linseglasset når man setter på filteret. Har man satt i en filmrull på feks ISO 800 er man låst til det på hele filmrullen. Bruker jeg kameraet i forskjellige lysforhold vil da den høye ISO’en gi meg fordeler når det er mørkt og bakdeler når det er lyst.

I sterkt sollys er det umulig å fotografere på ISO 800, f/2 og lukkertid 1/1000 som er raskeste lukkertiden den ene Leicaen min har. Da har jeg i bunn og grunn to alternativer, blende ned eller sette på gråfilter. Har jeg ikke med filter er nedblending eneste alternativ. Men har jeg med gråfilter kan jeg sette det på og få 3 blendertrinn lengre eksponeringstid. Valg av dybdeskarphet og fokus er viktige virkemidler i fotografens verktøykasse og jeg misliker derfor å måtte bruke en annen dybdeskarphet enn det jeg ser for meg.  Putter jeg gråfilteret mitt i jakkelomma har jeg 3 flere blendertrinn å jobbe med.

Begynner det å bli lite lys eller du vil fotografere med litt lengre lukkertider er stativ nesten uunnværlig. Det vil si, man kommer langt med litt fantasi dersom man ikke har med stativ, alt fra rekkverk til steiner er ting jeg benytter som “stativ”. Noen ganger er det likevel kjekt å ha medet stativ. Jeg gidder sjelden å dra med stativ dersom jeg skal gå rundt omkring, et lite lommestativ med kulehode og/eller fleksible stativben er praktisk i lomma.

Sist men ikke minst, en ekstra filmrull eller to i jakkelomma er heller ikke dumt..just in case.

 

 

Fotografering med søppel og Neopan

Hamburg Süd. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Hamburg Süd. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Det er ofte fristende å kjøpe det beste og råeste av fotoutstyret og tro at bildene blir fantastiske av den grunn. Noen typer fotografering “krever” selvsagt en viss kvalitet på utstyret for å oppnå ønsket resultat, men til andre typer fotografering kan det meste funke. Alt fra pinhole i ei gammel skoeske til et kompaktkamera fra søppelkurven er ting jeg bruker.

Et kamera jeg fotograferer ofte med er et Canon kompaktkamera jeg plukket ut av søppelet. Fikk heldigvis berget det før det møtte den sikre døden. Blir trist av å tenke på at det skulle endt opp på dynga, men glad for at jeg reddet det. Kameraet var bare et billig kompaktkamera med fast optikk, produsert på midten av nittitallet. Med bare full automatikk har det selvsagt sine begrensninger, men det er utrolig hva man kan få til bare man tenker seg om.

Knuste vinduer. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Knuste vinduer. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Kameraets knapper består av on/off, blitz av/på/auto, selvutløser og utløserknapp. Vet man hvordan en lysmåler funker så kan man til en viss grad manipulere automatikken ved å måle lyset og låse eksponeringen/fokus før man komponerer bildet. I tillegg er kameraet lite og går fint i lomma.

Snøbyge. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Snøbyge. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Sist jeg var i Oslo og innom Akersgata Foto fikk jeg lyst til å prøve Fujifilm Neopan 400 siden de hadde den i hylla. Neopan har jeg aldri prøvd før, og det var ekstra spennende å se resultatet den gav. ISO 400 er en kurant hurtighet å ha i kameraet i mørke Norge, spesielt når kameraet har blender 3.5 på full åpning. Rullen med Neopan 400 endte altså opp i “søppelkameraet” og alle bildene jeg presenterer her i denne bloggposten er tatt med den kombinasjonen.

En temmelig lang gang. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

En temmelig lang gang. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Skal jeg komme med en slags konklusjon må det bli følgende:

En ting er sikkert, det beste av det beste innen digitalt kamerautstyr hadde her ikke gitt meg et resultat jeg hadde likt bedre.

En annen ting som også er sikkert, et gratis kompaktkamera og en filmrull til 60-70kr gav meg AKKURAT det resultatet jeg ønsket meg.

Maling trengs. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Maling trengs. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

 

Parker ikke her. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Parker ikke her. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Et hus i forfall i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Et hus i forfall i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

 

Hvordan få mer tid til fotografering

Filmruller eksponert på forskjellige ISO-verdier. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Liker du å fotografere analogt? Ønsker du å få mer tid til å fotografere?

Vel, da bør du definitivt ikke gjøre slik som jeg har gjort i bildet ovenfor. Mye idioti som har blitt gjort der som fører til at jeg må ta hele 6 runder i mørkerommet for å få de fremkalt. Kanskje bruker jeg 30 minutt pr runde, så det vil si 180 minutt. Med litt mer planlegging kunne jeg klart meg med to runder. Altså 120 minutt ekstra til fotografering.

Hvorfor? Fordi jeg har brukt Ilford Delta 400 som ISO 400 og 800, Kodak Tri-X som 400 og 800, Ilford Delta 3200 som 800 og 1000.

Hadde jeg brukt hodet før jeg puttet ny filmrull i kameraet så hadde jeg feks kunnet brukt:

2 stk Tri-X @ 800 istedenfor 2 stk Delta 400 @ 800 siden jeg allerede hadde brukt en Tri-X @ 800.

Delta 400 som jeg har brukt @ box speed kunne jeg byttet til Tri-X @ box speed siden jeg allerede hadde brukt en Tri-X @ box speed.

Delta 3200 som jeg har brukt både på ISO 800 og 1000 kunne jeg kjørt begge på 800 eller 1000, eller pushe Tri-X’en litt mer og ofre noen skyggedetaljer.

Moralen er?

Har du lager av mange filmtyper som er relativt like kan det derfor være svært tidsbesparende å bruke opp en type av gangen. Feks 1 type på ISO 100, 1 type på ISO 400 og 1 type på ISO 800. Jeg har hvertfall laget meg liste over hvilke typer eksponert film jeg har liggende i kjøleskapet, da blir valget lettere neste gang..

Slinningsbålet med en ny vri

Fotografering av Slinningsbålet i �lesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Slinningsbålet i Ålesund er et motiv som har blitt fotografert av folk tusenvis av ganger før. Jeg har også fotografert det ved noen anledninger, sist var vel i 2010 da det satt verdensrekord med sine 40,45m. Denne gangen ville jeg prøve noe nytt for å få et bilde med min egen personlige vri.

Har hatt et bilde i hodet lenge av hvordan jeg ville det skulle se ut, men det er noe annet å få det til i praksis. For å få til fotografiet slik som jeg ønsket måtte jeg fotografere det analogt med storformatskamera. Grunnen til det er at speilreflekskameraer ikke er mulig å justere på den måten som må til for å oppnå denne typen stil mtp. fokusplanet og dybdeskarpheten. I tillegg liker jeg også den unike looken man får ved analog fotografering, for ikke å snakke om den vannvittig kvaliteten man får fra så store negativer.

Så i går tok jeg meg en tur på Slinningen for å se på ulike vinkler, sjekke lysforholdene og andre viktige ting. Deretter tørrtrente jeg litt hjemme på justering av kamera, bruk av diverse filter og lignende. Jeg visste derfor nøyaktig hvordan jeg ville ha det da jeg reiste på Slinningen i dag.

Slagplanen ble å fotografere Slinningsbålet med tre forskjellige opptaksmedium. Valget falt på å bruke sort/hvitt instantfilm (det “samme” som polaroidfilm for de som ikke kjenner begrepet), sort/hvitt-negativ og fargenegativ. De to sistnevnte formatene kommer jeg ikke til å fremkalle før om noen uker, så resultatet der er uvisst. Men instantbildene er klare som et 4×5″ papirbilde bare noen sekunder etter at jeg har fotografert det, så det er avfotografering av disse bildene du her får se. (Kvaliteten de blir presentert her er matcher ikke de orginale papirbildene siden jeg måtte avfotografere bildene med speilrefleks i mangel av en scanner. De vil derfor bli scannet skikkelig ved en senere anledning.)

Hvordan ble resultatet? Klikk på linkene nedenfor for å se de tre bildene.

Bilde av Slinningsbålet 1

Bilde av Slinningsbålet 2

Bildet av Slinningsbålet 3

 

Video: Hvordan tre negativen på spolen

Patersom fremkallingstank i sving. I tanken er det èn rull med 35mm film. I litermålene har jeg på forhånd blandet ut fremkaller, stopp og fix. Tanken lar jeg stå i vannbad for å holde stabil temperatur. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Lurer du på hvordan du skal tre negativen inn på filmspolen før du putter den i fremkallingstanken? For å gi noen tips så har jeg laget en liten videosnutt om hvordan jeg selv gjør det.

De fleste har nok sin egen personlige vri på dette, men her er hvertfall min måte som fungerer flott for meg. I videoen bruker jeg en Paterson-tank som har plass til to 35mm ruller eller en rull med 120-film. Alt fra punktet hvor man skal åpne filmkassetten må selvsagt gjøres i totalt mørke, i videoen bruker jeg bare en ubrukt film som eksempel. Siden man skal gjøre det meste i totalt mørke så er det viktig å ha orden på ting og vite hvor du har alt. Let frem alt før du skrur av lyset og ha det på faste plasser hver gang slik du får inn en rutine på det.