Det avgjørende øyeblikket

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

I noen år har jeg ca. annenhver uke kjørt forbi et motiv jeg ville fotografere. Motivet var en nedlagt, falleferdig skole som bare hadde blitt styggere og styggere for hver gang. For bildet sin del kan vel jeg si at den har blitt penere og penere, men det er en annen sak.

Uansett, de utallige bilturene forbi skolen resulterte ikke i noe bilde, men hver gang falt blikket ned på skolen for å se hvordan den såg ut. En ledig søndag i sommer tenkte jeg “Nå bare jeg reise å fotografere den skolen, jeg kan ikke vente lenger.” Tre-fire analoge kameraer med film og objektiver som passet til mine idèer om motivet ble klargjort og pakket i bilen.  Lyset på det aktuelle tidspunktet var flott og jeg fotograferte skolen og litt rundt på skoleplassen.

Det føltes utrolig befriende å endelig ha tatt bildene jeg hadde tenkt på så lenge.

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Noen dager senere kjørte jeg forbi skolen igjen på vei til en annen fotojobb i Molde. Jeg tok det vanlige blikket ned på skolen da jeg kjørte forbi slik som jeg har gjort i flere år. Til min store forbauselse hadde det kommet opp høye gjerder rundt bygningen, vinduer var tatt ut og deler av innredningen låg i en container. Motivet var ødelagt.  Den umiddelbare tanken var fy f#!? så glad jeg er for at jeg til slutt tok turen for å fotografere skolen. Det hadde vært latterlig surt om det ikke ble gjort etter år med tanken om å gjøre det.

For en ukes tid siden da jeg reiste til Molde for å fotografere lokalderbyet mot AaFK kjørte jeg forbi skolen igjen. Som alltid kikket jeg ned på skolen, denne gangen var det ikke bare gjerder, manglende vinduer og innredning som låg i containere. Denne gangen var nesten hele skolen jevnet med jorden og motivet helt definitivt borte.

Jeg hørte en gang Bjørn Opsahl referere til utløserknappen på kameraet som “pauseknappen”, noe som er veldig godt beskrevet. Pauseknappen er tilgjengelig der og da, trykker du ikke på pause kan du ikke spole tilbake tiden for å trykke på pause igjen. Øyeblikket er borte for alltid.

Opplever du et øyeblikk du vil ta vare på i form av et fotografi; trykk på pauseknappen! Ikke vent..

Fargebildene av skolen er de som presenteres her, hvordan sorthvittbildene ble gjenstår ennå å se.

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Husk backup av bildene dine

 (Svein Ove Ekornesvaag)

“Pappa/mamma, hvorfor har vi ikke bilder fra da jeg var barn?” Tenk om du får det spørsmålet og svaret er at noen stjelte den 5 år gamle pcen din og du ikke hadde brydd deg om å ta backup av bildene som låg der.

Jeg startet å skrive på denne posten etter den tragiske brannkatastrofen i Lærdal, men før jeg ble ferdig med den fikk Norge enda en brannkatastrofe. Bildet i Dagbladet av mannen som er i det evakuerte barndomshjemmet for å berge familiebilder og album sier det meste om hva som betyr noe for folk etter at liv er reddet. Men brann er bare en av mange trusler som kan ødelegge bilder og bildefiler.

Bilder er minner, minner er uerstattelige. Gambler du med dine minner? Etter over 15 år i fotobransjen har jeg møtt utallige fortvila folk som har gjort nettopp det, og de har virkelig fått lære på den harde måten. Du trenger ikke bli den neste. La en ting være klart først, det å ha bildene på èn disk er ikke backup. Du må ha flere kopier og de må lagres forskjellige steder.

De heldigste av de som har vært uheldige har kommet med noen få svidde og brannskada bilder de klarte å redde eller har brukt titusener på å få ut noen bilder fra en ødelagt disk hos spesialister. De uheldige har mistet alle sine bilder i tragiske branner, tyveri, uhell eller av andre grunner. Passbildene i lommeboka er ofte det eneste folk sitter igjen med.

Hvorfor er det slik i den digitale hverdagen vi lever i nå? Det er både lett og billig å lagre en sikkerhetskopi eller to av bildene og videofilmene dine. Svaret er nok ofte latskap eller mangel på kunnskap. Det blir store mengder bilder i den digitale hverdagen og det kan nok virke som en stor jobb å ha sikkerhetskopi av alt, men du bør hvertfall prøve å ha sikkerhetskopi av de bildene du setter aller størst pris på.

Alternativer for å ta sikkerhetskopi er det utallige av. Mange fotograferer mye med mobilkamera og de fleste mobiltelefoner er mulig å sette opp med automatisk sikkerhetskopiering mot en online backuptjeneste. Vanlige digitalkameraer har også som smått begynt å få slike muligheter. Noen ting som er viktig å tenke på hvis man har en slik automatisk backup er at du ikke sletter bildene på telefonen/pcen og stoler på at de ligger trygt lagret i nettskyen. En annen ting er personvern og sikkerhet, selv de sikreste onlineløsningene kan bli hacket og da bør du tenke tanken på om du vil andre skal se bildene du har overført. Skrur på man på automatisk backup på telefonen og fotograferer i vei i både edru og mindre edru tilstand kan litt av hvert bli sendt til online lagring uten at du tenker over det. Det er ikke mange månedene siden skandalen om den norske politikeren som hacket slike lagringstjenester for å finne nakenbilder av jenter, bildene publiserte han på nettet etterpå. Rådet mitt er derfor å bruke slike tjenester med omhu!

En annen lett måte å sikkerhetskopiere bildene dine på er å legge de inn på harddisker eller andre lagringsenheter. Vil du gjøre jobben manuelt er det bare å koble til begge lagringsenhetene og overføre kopi til begge. Ene disken bør du oppbevare et helt annet sted, feks i en bankboks eller i et annet hus i familien. Deretter bør du regelmessig oppdatere den disken du oppbevarer et annet sted med de nyeste bildene. Hvor lenge man bør vente mellom hver gang er avhengig av hvor mye og ofte man fotograferer og hvor mye man vil risikere å ha bare èn kopi av.

Skjermbilde av gratisprogrammet Microsoft SyncToy. (Svein Ove Ekornesvaag)

Skjermbilde av gratisprogrammet Microsoft SyncToy. (Svein Ove Ekornesvaag)

Selv bruker jeg blant annet et gratisprogram som heter Microsoft Synctoy. Har man lite datakunnskaper bør man kanskje vurdere et annet program, men det fungerer bra til min bruk. Kort forklart fungerer det slik at dataene du har på en disk blir synkronisert mot en backupdisk. Synctoy har pr. i dag tre alternativer for hvordan det skal jobbe, alternativene er synchronize, echo og contribute. Hva som er forskjellen på de tre finner du mye informasjon om på nettet og i hjelpeguiden i programmet. Det er viktig å holde tunga beint i munnen og velge det alternativet som passer best til deg, samt være klar over hvordan de tre alternativene fungerer og hva det gjør med filene dine.

Automatiserte backuptjenester finnes det massevis av. Er du litt datakyndig finner du mye nyttig info om slike tjenester på nettet. Hvis ikke kan du ta kontakt med noen it-firmaer som kan hjelpe deg.

De fleste større fotokjeder tilbyr lagring av bilder, enten gratis eller mot betaling. Det kan også være et alternativ for å ha et ekstra sted å lagre dine viktige bilder. Men husk at både store og små leverandører av slike tjenester kan gå konkurs  eller miste dine bilder, du må derfor passe på å ha ekstra kopi av bildene flere steder.

Etter at prisen på minnekort gikk drastisk ned for noen år siden er det også mange som kjøper nytt minnekort hver gang det er fullt slik at de har en ekstra kopi liggende der. Da kan du overføre bildene til en lagringsenhet et sted og oppbevare minnekortene et annet sted.

På lang sikt er det viktig å passe på at minnekortene blir ukurante og vanskelige å få lest av, men dette gjelder de fleste alternativer. Både eksterne harddisker, usb-minnepinner og dvder er ting som med tiden vil fases ut og kreve spesialutstyr for å få lest av. Det er derfor viktig å følge med i utviklingen og overføre til oppdatert teknologi etterhvert.

En ting som er (nesten) helt uavhengig av utviklingen i dataverdenen er papirutskrifter av bilder. I dagens digitale hverdag er det viktig å ikke glemme papirutskriftene. Jeg sier ikke at du må printe ut alle de 3000 bildene du tok i løpet av ei ukes ferie på Tenerife, men du bør absolutt ha papirutskrift av dine aller viktigste bildeminner. Noen papirbilder fra babytiden, barnehagen, første skoledag, konfirmasjon, bryllup, familie og/eller andre viktige hendelser i livet bør du passe på å ha. Datavirus eller en kopp kaffi over laptopen ødelegger ikke bildene som henger på veggen eller som ligger i ei skoeske på loftet, det er også lite trolig at en innbruddstyv gidder å stjele familiebildene dine som henger på veggen. Den dyre og lettomsettelige bærbare pcen din med bilder av alt du og familien har gjort siste 5 årene på derimot…

Tenk over hva som er viktig for deg å beholde hvis uhellet er ute og gjør det som må til for å sikre deg best mulig. Husk også at det sannsynligvis ikke bare er bilder og videofilmer du ønsker backup av.

 

Forklaring av blenderåpning

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/2.8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/2.8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Mange synes manuell justering av kameraet er vanskelig og skremmende, men slik er det ikke. En liten innsats for å lære det må du regne med, men i bunn og grunn er det veldig enkelt.

Egentlig kan du bare tenke på blenderåpning som hvor mye annet enn det som er i fokus vil du skal være skarpt. Skal bare øynene være skarpe? Skal ansiktet være skarpt? Skal bakgrunnen også være skarp? Vel, da er det blenderåpningen som må justeres for at du skal få ønsket resultat.

Blenderåpningen blir oppgitt som et tall på kameraet, feks 5.6, og blenderåpningen definerer dybdeskarpheten i bildet. Justerer du blenderåpningen til å bli større eller mindre må du også endre på lukkertid og/eller ISO for at bildet ikke skal bli for lyst eller mørkt. Lurer du på mer om dette anbefaler jeg deg å lese min tidligere og mye mer detaljerte post om dette.

Det øverste bildet her er tatt på blender 2.8, de under er tatt på henholdsvis 4, 5.6, 8, 11, 16 og 22. Se bildeteksten for hva som er hva. Som du ser blir bakgrunnen mer og mer skarp etterhvert som blenderåpningen blir mindre og mindre.

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/4 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/4 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/5.6 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/5.6 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/11 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/11 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/16 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/16 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/22 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/22 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Fotografering i regn

Molde - Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde – Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Noen kameraer er laget for å tåle store mengder vann, noen tar kvelden bare av et par dråper. Fotografering i regn og ruskevær er helt fantastisk, men mange er redd for å gjøre det. Noen fordi de er redde for at kameraet skal bli ødelagt, andre fordi de er pysete. Regn bør man alltid regne med som fotograf i Norge, derfor er det greit å være litt forberedt.

Regntrekk finnes det utallige varianter av i alle prisklasser. Hva som funker for deg er vanskelig å si, men hva jeg bruker kan jeg dele noen erfaringer om.

Tre typer regntrekk på mine kameraer før fotografering en svært våt dag. Think Tank regntrekk til venstre, hvit bærepose i midten og ekstra stor stekepose til høyre. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Tre typer regntrekk på mine kameraer før fotografering en svært våt dag. Think Tank regntrekk til venstre, hvit bærepose i midten og ekstra stor stekepose til høyre. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Bildet ovenfor viser tre av mine kameraer rigget for fotografering i skikkelig vått og deilig kosevær. Til venstre i bildet ser du regntrekk fra Think Tank til rundt 1500 kr, i midten en bærepose type hvit til ca 1 kr og til høyre en ekstra stor stekepose til rundt 5 kr. Alle tre holder kamera og objektiv tørre og fine, bæreposen og stekeposen er vel kanskje det som holder kameraet aller tørrest over tid.  Hva som er mest sexy er en helt annen diskusjon, men det viktigste er uansett å holde kameraet tørt.

Molde - Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde – Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Uansett hvilken type regntrekk jeg benytter er det en stor fordel med solblender. Solblenderen fungerer perfekt for å holde regn unna linseglasset, men den er også perfekt for å feste regntrekket på. Think Tank sin løsning er elegant med borrelåsreim fremme for å feste rundt solblenderen, i tillegg følger det med egen øyemusling (som forøvrig ikke passer etter jeg byttet kamera, så den må jeg prøve å få byttet ut) som gjør at regntrekket sitter elegant rundt baksiden av kameraet også.

Molde - Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde – Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Når jeg bruker bærepose eller stekepose klipper jeg et hull i hjørnet på størrelse med solblenderen. Posen fester jeg i solblenderen med duct tape, elektrikertape eller gummistrikk. De to første alternativene holder selvsagt best, men er det bare ei lita regnbyge så er gummistrikk fint. Hvordan jeg håndterer posen på baksiden av kameraet varierer litt etter hvor mye det regner og hvordan jeg skal bruke kameraet. Står det på stativ eller man bærer det i hånda er man ikke avhengig av nakkestroppen, og da kan det være praktisk å ta av øyemuslingen på kameraet, klippe et lite hull i posen og sette på øyemuslingen på utsiden av posen slik at posen sitter fast mellom kameraet og øyemuslingen. Hvis jeg er avhengig av å bruke nakkereima ruller jeg ofte opp posen litt og taper den fast/holder den fast rett over øyemuslingen.

Bærepose/stekepose og et gummistrikk eller litt tape prøver jeg alltid å ha med i fotobaggen i tilfelle det blir regn. Det veier ingenting, tar minimalt med plass og gjør at man kan fotografere i alt slags vær.

Noent tips helt til slutt:

Brett posen sammen til en bitteliten firkant og fest gummistrikket rundt, da tar den minimalt med plass i jakkelomma eller baggen.

Noen kluter til å tørke vann av linseglasset er heller ikke dumt å ha med.

Papir (som ikke loer) for å tørke av kameraet hvis det blir vått er også kjekt å ha tilgjengelig.

En tørr fotograf er en konsentrert fotograf, husk regnklær!

 

 

 

Hvor kan du kjøpe film?

Assortert utvalg av film i forskjellige format, blant annet Kodak Tri-X, Kodak Ektar, Kodak Gold, Kodak Portra, Fujifilm Superia, Fujifilm FP-100C, Ilford Delta og Agfa APX 100. (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Assortert utvalg av film i forskjellige format, blant annet Kodak Tri-X, Kodak Ektar, Kodak Gold, Kodak Portra, Fujifilm Superia, Fujifilm FP-100C, Ilford Delta og Agfa APX 100. (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Det blir dessverre stadig færre fotobutikker igjen i landet og mange av de som er igjen bryr seg ikke om analoge produkter, men fortvil ikke. Heldigvis lever analog film og analoge produkter fortsatt i beste velgående og det er massevis av spennende filmer og produkter å velge mellom, men vil du handle over disk er det en del færre alternativer enn det var før.

I Bergen har du Antonio Stasi sin butikk, i Oslo har du blant annet Akersgata FotoStudio Technika, FotoVideo og Interfoto og i Trondheim har du Fotoimport.

Ser du utenfor landets grenser er der svært mye å velge mellom, men to butikker som jeg har veldig gode erfaringer med er B&H Photo i New York og Macodirect i Tyskland. Er du interessert i Polaroidfilm bør The Impossible Project sjekkes ut, de har startet opp igjen produksjon av film til blant annet Polaroid SX-70 og 600 kameraer, samt 8×10″ format.

Lurer du på hvordan du kan fremkalle film anbefaler jeg å sjekke ut en tidligere post her på nettsiden.

 

Fotografer byen din

Et hus i forfall i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Et hus i forfall i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Fotografering av hjembyen min går jeg aldri lei av. Hver gang jeg tar turen ser jeg noe nytt og spennende. Kanskje har jeg gått gjennom ei gate tusenvis av ganger før, men likevel ser jeg nye ting hver gang.

Det kan være alt fra nye butikker, skilt, skrot, fasader, folk, byggearbeid, situasjoner eller smådetaljer. Byer lever og er alltid i endring. Derfor er det også veldig fasinerende å fotografere og dokumentere utviklingen. Mange av bildene man tar som fotograf kan være rimelig uinteressante for nåværende generasjon, men uvurderlige for fremtidige generasjoner som vil lære om fortiden og historien. Slik tenker jeg også ofte når jeg fotograferer denne typen bilder.

Tenk for eksempel på et så dagligdags syn som en vanlig bygate. Bruk fantasien litt og drøm deg 100 år frem i tid. Det som er dagligdags nå kan være svært verdifull og interessant informasjon i fremtiden. Fotografiet fungerer som en pauseknapp i nåtiden. Det fryser øyeblikket og bevarer det for fremtidige generasjoner.

Telefonkiosk på veggen av Rutebilstasjonen i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (1996-2001 AccuSoft Co., All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Telefonkiosk på veggen av Rutebilstasjonen i Ålesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Trykker du på pauseknappen i gaten du går i og sender det bildet 100 år frem i tid er det morsomt å tenke på hva i det bildet som kan bli spennende og interessant om 100 år. Se for deg alt som er i en vanlig bygate der og da… Biler, butikker, skilt, vinduer, dører, fasader, tak, vær, sykler, telefonkiosker, minibanker, skrot, cafeer, hus, folk, mote, klær, stemning, dyr, gadgets, trafikk og mye mye mer. Alle de tingene vil i fremtiden fortelle mye om nåtiden. En minibank vil sannsynligvis være helt ukjent for de som er unge i 2114, det er noe besteforeldrene skal fortelle om. Og hvordan vil dagens mote oppfattes av de som er unge i 2114?

Slikt er veldig morsomt å tenke på, og det gir mye inspirasjon til å ta med kameraet ut i nærmiljøet for å fryse øyeblikket. Jeg vet selv hvor mye jeg setter pris på å se på gamle bilder fra mitt område og min hjemby. Som fotograf er dette noe jeg kan gi fra min tid til fremtidige generasjoner, i tillegg er det skikkelig kvalitetstid å rusle rundt med kameraet i hånden.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg (1996-2001 AccuSoft Co., All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Det mest nødvendige

Gråfilter, kamerahus, 50mm og ministativ. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Gråfilter, kamerahus, 50mm og ministativ. Foto: Svein Ove Ekornesvåg 

Vanligvis når jeg fotograferer analogt gjør jeg det med minimal oppakning, minst mulig utstyrsfokus og mest mulig fokus på fotograferingen.

Til mitt 35mm-system som jeg bruker mest har jeg 3 objektiver, men 2 av de bruker jeg nesten aldri. Nesten alltid tar jeg bare med 50mm’ern når jeg skal fotografere. Den er sylskarp, lyssterk, liten og ser omtrent det øyet ser. Derfor er det objektivet omtrent sveiset fast på Leicaen min. Bruk av fastobjektiv tvinger meg også til å bruke kroppen og hodet mer for å komponere bildet. Synes du 50mm blir litt trangt er 35mm et fint valg.

Den gode lysstyrken er også strålende å ha når det ikke er strålende vær eller ved fotografering i mørket. Når man bruker film er lysstyrke ekstra viktig siden analog film har store begrensninger i ISO sammenlignet med dagens digitale kameraer, i småformat liker jeg å holde meg på ISO 800 og nedover.

Men jeg liker å fotografere på full åpning også i godt lys, og det leder meg til en annen kjekk ting som ofte er med i jakkelomma, nemlig gråfilter/ND-filter. For de som ikke vet hva det er så kan det kort sagt forklares som solbriller på kameraet, altså mindre lys slipper inn gjennom linseglasset når man setter på filteret. Har man satt i en filmrull på feks ISO 800 er man låst til det på hele filmrullen. Bruker jeg kameraet i forskjellige lysforhold vil da den høye ISO’en gi meg fordeler når det er mørkt og bakdeler når det er lyst.

I sterkt sollys er det umulig å fotografere på ISO 800, f/2 og lukkertid 1/1000 som er raskeste lukkertiden den ene Leicaen min har. Da har jeg i bunn og grunn to alternativer, blende ned eller sette på gråfilter. Har jeg ikke med filter er nedblending eneste alternativ. Men har jeg med gråfilter kan jeg sette det på og få 3 blendertrinn lengre eksponeringstid. Valg av dybdeskarphet og fokus er viktige virkemidler i fotografens verktøykasse og jeg misliker derfor å måtte bruke en annen dybdeskarphet enn det jeg ser for meg.  Putter jeg gråfilteret mitt i jakkelomma har jeg 3 flere blendertrinn å jobbe med.

Begynner det å bli lite lys eller du vil fotografere med litt lengre lukkertider er stativ nesten uunnværlig. Det vil si, man kommer langt med litt fantasi dersom man ikke har med stativ, alt fra rekkverk til steiner er ting jeg benytter som “stativ”. Noen ganger er det likevel kjekt å ha medet stativ. Jeg gidder sjelden å dra med stativ dersom jeg skal gå rundt omkring, et lite lommestativ med kulehode og/eller fleksible stativben er praktisk i lomma.

Sist men ikke minst, en ekstra filmrull eller to i jakkelomma er heller ikke dumt..just in case.

 

 

Jakten på den perfekte fotohansken

Hansker til fotografering. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag)

Hansker til fotografering. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag)

I utgangspunktet skulle man tro at å kjøpe hansker til å bruke når man fotograferer var en enkel sak, men det har vist seg å være feil.

Etter årevis med fotografering på kalde høst-, vinter- og vårdager har jeg flere enn èn gang følt behov for å bruke hansker. Ofte har jeg hatt med meg hansker, men som regel har de blitt liggende i sekken. Når hendene blir kalde reagerer de saktere og motorikken blir dårligere. For konsentrasjonen sin del er det heller ikke bra å fryse når man fotograferer.

Men samme hvilke hansker jeg prøver så ender det nesten alltid opp med det samme, altså fotografering uten hansker. Enten så blir hansken for tjukk, eller så har den for dårlig grep eller gir dårlig kamerafølelse, eller så er den for stor, for kald, for raskt våt osv.

Jakthansker, vinterhansker, treningshansker, bommulshansker, ullhansker og gud vet hva jeg har prøvd. Den eneste hanske jeg har likt sålangt er noen treningshansker jeg har som jeg har klipt av alle fingrene på, men hansker uten fingrer varmer dessverre heller lite.

Da jeg var innom en sportsbutikk sist gang snublet jeg over noen hansker i hesteavdelingen på vei ut av butikken. Der fant jeg noen hansker laget for polo. De som spiller polo vil nok ha god følelse og grep når de holder hånda rundt kølla si. Slik er det også med fotografering, god kamerafølelse og godt grep er helt essensielt.

Hanskene sitter veldig godt og er veldig tynne slik at man kan trykke på små knapper. Sannsynligheten for at hansken skal passe bra til fotografering er derfor stor. Jeg tok derfor en sjanse og kjøpte hanskene, men om de funker bra til fotografering gjenstår altså å se. Jeg skal (prøve å) bruke hanskene en del fremover og komme med tilbakemelding på dette etterhvert.