Mens jeg venter…

Ilford 4x5" storformatsfilm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Ilford 4x5" storformatsfilm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Om en uke eller to blir det familieforøkelse, da ankommer mitt nye vidunder. Et håndlaget, splitter nytt analogt storformatskamera. Et nydelig stykke maskineri. Og så fantastisk vakkert. Etter noen ukers venting fikk jeg i dag beskjed om at det var sendt fra Kina, så nå er det bare å telle sekunder og millisekunder til det ankommer.

I tur og orden har det siste ukene tikket inn pakker fra USA, Hong Kong og England. Filmer, objektiv, lærebok og diverse annet snacks har ankommet. Det eneste som mangler nå er kameraet. Takk og pris for at jeg bestilte meg ei bok for at ventetiden skulle gå unna litt kjappere, og for å være forberedt til kameraet kommer. Tiden har gått raskere og jeg har samtidig lært meg mye nytt. Boka “Using the view camera” er som tittelen sier, en bok om hvordan man bruker storformatskameraer. Og siden jeg aldri har brukt et kamera som ligner på et slikt, så tror jeg det var en fornuftig investering. Mye nytt har jeg hvertfall lært, og fortsatt har jeg halve boken i igjen.

Grunnene til at jeg valgte å bestille meg storformatskamera er mange. Jeg har konstant et indre jag etter å lære noe nytt og prøve noe nytt innen faget. Det har jeg hatt siden første gang jeg tok i et kamera. At det nå ble storformatskamera føltes bare helt naturlig. Både med tanke på mørkeromsarbeid, men også med tanke på den retningen jeg holder på mye med innen foto for tiden.

Storformatskamera vil gi meg en helt annen kontroll innen feks natur og arkitekturfotografering. Grunnen til det er at kameraet har svært mange justeringsmuligheter for ting som perspektiv- og fokuskontroll. Tilt, shift, rise og fall er perfekt å benytte til denne type fotografering. For ikke å snakke om den fantastiske kvaliteten det bor i et negativ på 10,2×12,7cm dersom alt gjøres riktig. Dette er også den største negativstørrelsen min forstørrer takler, så da får jeg utnyttet potensialet i den også.

Det som også er kjekt med så store negativer er at man kan lage kontaktkopier med litt størrelse på. Jeg kan bare smekke 4 negativer ned på et papir, legge på en glassplate og belyse det. Enkelt og greit hvis man vil ha noen kjappe kopier for å betrakte bildet for å velge ut hvilke man skal lage fineprints av osv, eller for å lage prøvebilder man kan gi bort til kunden for vurdering og utvelgelse. Men man kan også lage flotte kontaktkopier dersom man dodger/burner og det man ellers måtte gjøre for å lage fineprints. Til større negativ til mer aktuelt er kontaktkopiering.

Med storformatskamera og planfilm er det også mye enklere å jobbe med sonesystemet og dets klare fordeler. Hvert enkelt negativ/bilde kan fremkalles ulikt, alt ettersom hva behovet er. Med film på rull så må hele rullen fremkalles på samme måte, med de begrensninger det gir dersom man ikke har utskiftbart bakstykke på kameraet.

Jeg kan sitte i timesvis å beundre fotografiene til de gamle mestrene som holdt på for 50-100 år siden. Det er noe ved slike bilder som fasinerer meg. Noe storslått. Noe fantastisk. Noe som trollbinder. Ektheten, dybden og kvaliteten i arbeidene deres er virkelig noe helt for seg selv. “Bare” et helt vanlig familieportrett i studio har en kvalitet og look som er helt nydelig. Den gang var det en omstendlig prosess å ta et bilde, og noe som krevde stor fagkunnskap. Til mer jeg jobber med analogt, til mer går det opp for meg hvor dyktige håndverkere de gamle fotografene var. Derfor skal det bli fantastisk å jobbe med dette verktøyet de gamle fotografene jobbet med og som så og si har vært uforandret i så mange tiår.

 

 

 

Leave a Reply