Slinningsbålet i Ålesund er et motiv som har blitt fotografert av folk tusenvis av ganger før. Jeg har også fotografert det ved noen anledninger, sist var vel i 2010 da det satt verdensrekord med sine 40,45m. Denne gangen ville jeg prøve noe nytt for å få et bilde med min egen personlige vri.
Har hatt et bilde i hodet lenge av hvordan jeg ville det skulle se ut, men det er noe annet å få det til i praksis. For å få til fotografiet slik som jeg ønsket måtte jeg fotografere det analogt med storformatskamera. Grunnen til det er at speilreflekskameraer ikke er mulig å justere på den måten som må til for å oppnå denne typen stil mtp. fokusplanet og dybdeskarpheten. I tillegg liker jeg også den unike looken man får ved analog fotografering, for ikke å snakke om den vannvittig kvaliteten man får fra så store negativer.
Så i går tok jeg meg en tur på Slinningen for å se på ulike vinkler, sjekke lysforholdene og andre viktige ting. Deretter tørrtrente jeg litt hjemme på justering av kamera, bruk av diverse filter og lignende. Jeg visste derfor nøyaktig hvordan jeg ville ha det da jeg reiste på Slinningen i dag.
Slagplanen ble å fotografere Slinningsbålet med tre forskjellige opptaksmedium. Valget falt på å bruke sort/hvitt instantfilm (det “samme” som polaroidfilm for de som ikke kjenner begrepet), sort/hvitt-negativ og fargenegativ. De to sistnevnte formatene kommer jeg ikke til å fremkalle før om noen uker, så resultatet der er uvisst. Men instantbildene er klare som et 4×5″ papirbilde bare noen sekunder etter at jeg har fotografert det, så det er avfotografering av disse bildene du her får se. (Kvaliteten de blir presentert her er matcher ikke de orginale papirbildene siden jeg måtte avfotografere bildene med speilrefleks i mangel av en scanner. De vil derfor bli scannet skikkelig ved en senere anledning.)
Hvordan ble resultatet? Klikk på linkene nedenfor for å se de tre bildene.