Category Archives: Fotoblogg

Fotorelaterte bloggposter.

Starte med analog fotografering

Drømmer du om å starte med filmfotografering? Er du betatt av den nydelige looken et analogt fotografi kan ha? Eller synes du det virker spennende med et håndfast fotografi som i sin opprinnelige form eksisterer i den virkelige verden uten bits and bytes? Litt lei av de glattpolerte digitale bildene? Klør du i fingrene etter å komme i gang? Da er det bare å lese videre for noen tips til hvordan du kan komme i gang med analog fotografering.

Den analoge verden er vanvittig interessant og kan by på både enorme gleder og dertil store skuffelser. Man vet liksom aldri før filmen er fremkalt. Denne spenningen husker jeg for første gang fra tidlig på nittitallet da jeg svært spent gikk og ventet på hvordan bildene fra engangskameraene mine skulle bli. Nå 25 år senere er denne følelsen fortsatt like herlig.

Den gang som tenåring på nittitallet måtte jeg ut med 8000 kr fra min egen lommebok for å oppfylle drømmen om et speilreflekskamera. Fikk med en gratis film på kjøpet, det var store greier! Et kamera som for øvrig virker like godt ennå og brukes fortsatt.

Nå derimot kan man finne analogt utstyr nærmest gratis, eller i det minste veldig billig. Millioner av kameraer har blitt produsert og svært mange av de er nå avleggs for folk flest. For å komme i gang med analog fotografering kommer man langt med noen hundrelapper. Hjemme i de tusen hjem ligger det enorme mengder analoge kameraer og støver ned, så mitt første råd er å forhøre deg i familien om noen har slik liggende. Sannsynligheten for det er stor. Se etter kameraer som enten tar 35mm eller 120 film. Som nybegynner vil jeg anbefale 35mm. Det er billigst og praktisk når man lærer, men også fotografer i verdensklasse benytter 35mm film.

Ute på det store nettet har prisene på analogt utstyr skutt i været siste årene. Ting du nesten fikk kastet etter deg før koster nå (ti)tusenvis av kroner. Man kan fortsatt gjøre mange gode kjøp, men det krever ofte litt mer tid, flaks eller undersøkelser. Både billige kompaktkameraer fra 70 og 80-tallet med tvilsom elektronikk og mekaniske arbeidshester har mangedoblet seg i pris. Skal man først betale en del er derfor min anbefaling å velge mekanisk kamera produsert i store volum. Da får man ofte reparert det, og det er deler tilgjengelig. Men som sagt, begynn med å forhør deg med familien om de har noe liggende.

Fotografering med 4×5″ film er både moro og dyrt.

Min sterkeste anbefaling er å starte med et kamera som har muligheter for å justere blender, lukker og ISO manuelt. Dernest er et viktig valg om du vil ha autofokus eller manuellfokus. Ønsker man kamera med utskiftbar optikk er det kjekt å velge et system man kan vokse i senere, det slipper man å tenke på hvis man går for et kamera uten utskiftbar optikk. Har man et digitalt systemkamera kan det også hende at de har analoge kameraer som man kan benytte samme optikk på.

Noen enkle og rimelige kameraer jeg trygt kan anbefale å starte med er for eksempel Canon EOS 500n eller Canon EOS 300, begge bør man finne for under 500kr på Finn med et kitobjektiv. Sørg for å velge et som ikke ser ut som det har vært i krigen. Har du noe til overs kan du kjøpe et bedre objektiv eller bruke de på mer film. Begge kameraene har mulighet for full manuell kontroll og autofokus. I tillegg har de innebygd blits og mulighet for auto program om man skulle ønske det. Begge disse kameraene var beregnet på amatørsegmentet da de i sin tid ble lansert, og de er derfor ikke fullpakket med avanserte muligheter. Alt av EF objektiver passer på disse to, så her har man enorme mengder optikk å velge i. Et EOS kamera er en fin start, spesielt om man har Canon digital EOS fra før. Det finnes også massevis av modeller i semipro segmentet og i pro segmentet, med andre ord finner du alt i EOS verdenen om du ønsker å utforske den.

Gammelt Agfa kamera fra 1950 tallet.

Er du mer giret på et eldre, mekanisk kamera med manuell fokus er Olympus OM 1 eller 3 gode alternativer. Fantastiske kameraer, hendig design og masse kvalitetsoptikk. Prisen er heller ikke avskrekkende, og man kan fint finne kamera med et 35mm eller 50mm for under 1000kr. Selv har jeg 35, 50 og 85mm til de, og det er nok 35mm som er mest benyttet. Andre kameraer som er solide valg er diverse Pentax K kameraer, for eksempel Pentax KX, LX, MX og K1000. Mange eldre kameraer har lysmåler som enten ikke virker, er upålitelig eller ikke passer til dagens batterier uten ombygging. Det er egentlig ikke så mye å bry seg om da man kan måle lyset på andre måter, for eksempel med en lysmåler-app på telefonen, ekstern lysmåler eller et digitalkamera. En enkel og forbausende nøyaktig måte er å bruke app på telefonen, selv benytter jeg Lightmeter appen.

Vil mer over på type Holga og Lomo greier, kan for eksempel Holga eller Diana kameraer være tingen. Disse er plastic fantastic, meget i begrenset i funksjonalitet og moro å bruke – dog med et helt spesielt uttrykk som ikke alle liker eller passer til alt.

Ute på tur med Mamiya RB 67

I tillegg finnes det selvsagt hundrevis av andre modeller å velge mellom, skulle jeg gått inn på alt hadde jeg skrevet i flere tiår. Det er merker som Hasselblad, Rolleiflex, Contax, Mamiya, Yashica, Konica, Leica, Fujifilm, Nikon, Ricoh og mange mange flere – i prisklassen noen hundrelapper til hundretusener.

Ok, så du har skaffet deg kamera og objektiv – hva nå? Blås det rent for støv, sett i ferske batterier om det batterier bruker, ta noen bilder uten film i på forskjellige innstillinger for å se om det tilsynelatende virker. Ser det ut som et kamera og høres ut som et kamera så har du en god start. Kjøp deg så en billig rull med film, gjerne fargefilm da det er litt flere sjapper som fremkaller det. Kodak Colorplus 200, Kodak Gold 200, Kodak Ultramax 400 eller Fujicolor C200 er trygge valg i 35mm film. Er du på 120-format kan for eksempel Lomo color negative 400 være et rimelig valg. Kodak Portra og Ektar er dyre og greit å styre unna i testfasen om du ikke finner noen gode tilbud eller utgått på dato og godt lagret.

Filmruller klar til fremkalling. 120-film i farge fra Kodak og Lomography.

Test så kameraet med denne filmrullen du har kjøpt. Ta gjerne bilde med digitalkamera og så det samme med analogt med samme innstillinger – da vet du at du har eksponert godt. Husk å stille inn ISO på kameraet selv dersom det ikke gjør det automatisk med DX-koding. Ta bilder på forskjellige lukkertider for å sjekke at de virker og er nøyaktige. Er du litt mer geek finnes det for øvrig apper som man kan benytte for å sjekke at lukkertidene er korrekte på kameraet. Mange gamle, mekaniske kameraer har litt eller mye unøyaktighet i lukkertiden – da må du enten vite om det og eksponere deretter – eller sende det til overhaling. I Norge er for eksempel Antonio Stasi i Bergen og Servicemannen Pål Vangsøy gode alternativer for å overhale/reparere analoge kameraer.

Når du er ferdig så spol tilbake filmen manuelt om kameraet ikke gjør det automatisk. Fremkall så filmen, gjerne med skanning i ok jpeg kvalitet i tillegg. Studer resultatet. Tok du digitale bilder som jeg foreslo så se på de side by side for å se om du har noen store eksponeringsavvik.

Ser det bra ut er det fra nå av tut og kjør – ble det ingen bilder eller feileksponerte bilder har du en jobb å gjøre med feilsøking. Ta en ny rull, og få gjerne hjelp i en fotobutikk til å sette i filmen om du ikke har erfaring med slikt selv. Minimum søk på Youtube etter instruksvideo. Til og med erfarne fotografer klarer å sette i filen feil nå og da – plutselig får de en fat roll, fastkjørt film eller har eksponert papiret i 120-filmen istedenfor filmen. Når selv erfarne fotografer klarer å gjøre dette, skal du ikke som førstegangsbruker heller forvente at ting går som smurt i starten.

Er du fornøyd med testene så la den analoge verdenen åpenbare seg foran deg – der er så vanvittig mye spennende – både gammelt og nytt. Lek og lær, kos deg masse. Noe bannskap underveis må du regne med. Skal jeg komme med noen småtips til starten så er det å glemme push, pull,  20-30 år gammel film og all verdens eksperimentelle fremkallingsmetoder. Start basic, lær basic – kjør så på med eksperimentering.

Til slutt kan jeg runde av med en salig blanding av tips til steder for å finne tips, likesinnede, butikker og lignende:

Har du noen favorittsteder på nettet for analog inspirasjon og glede? Noen favorittbutikker enten på web eller fysisk butikk? Eller kanskje en podcast du liker? Del gjerne i kommentarfeltet!

From Kristiansund to Moscow

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (1996-2001 AccuSoft Co., All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

A few months back I was sitting in Kristiansund at the Nordic Light Photo Festival, being captivated by the legendary Paolo Roversi’s images and lecture. His feeling for light and ability to convey that really impressed me – especially his images of Natalia Vodianova. Stunning portraits! After the lecture I asked Paolo if I could make a quick portrait of him and get the book signed. He agreed to both and that made me really happy. It was a really inspirational boost to visit the photo festival in Kristiansund, and a great build up to this year’s adventure in Russia and the FIFA World Cup 2018. One thing I really enjoy is to seek inspiration in all kinds of directions in both photography and art.

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (1996-2001 AccuSoft Co., All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Suddenly it was June and the FIFA World Cup 2018 in Russia was a fact, an adventure I had been looking forward to for a long, long time. A lifelong dream. Before departure Moscow my wife told me that Natalia, the girl Paolo Roversi made fantastic portraits of, was going to present the world cup trophy before the opening match at Luzhniki Stadium in Moscow. Wow! That was some coincidence. I had never imagined that Natalia and I would be at the same event ever. At the opening match however, mayhem struck the press area. The match was way overbooked with media and it wasn’t until a quite short time before kick off I finally made it onto the pitch and found my space, a space I didn’t know I would get beforehand due to I was on the waiting list. But due to little time and a lot of other work to be done I had to forget about Natalia and Paolo.

About a month later I was photographing the world cup final in Moscow where France met Croatia. Minutes before kick of I stood close to the center line between the benches, and then Natalia suddenly and surprisingly (to me) entered the pitch with the world cup trophy. That was cool! One of the first images I planned to make in the world cup ended up to be one of the last of the world cup. Not a great image in any way, but an image I had wanted to do. The inspiration boost I got at Nordic Light 2018 in Kristiansund was something that stayed with me for the whole world cup, and it was special to make a picture of the same girl as I saw in one of the stunning portraits at the festival – but now in a totally different setting.

VM fotball 2018: Frankrike - Kroatia (4-2). Natalia Vodianova presenterer VM-pokalen før VM-finalen i fotball mellom Frankrike og Kroatia på Luzhniki stadion. Natalia Vodianova presents the World Cup trophy before the World Cup Final 2018 between France and Croatia at Luzhniki Stadium. (Svein Ove Ekornesvåg)

Natalia Vodianova presents the World Cup trophy before the World Cup Final 2018 between France and Croatia at Luzhniki Stadium. (Svein Ove Ekornesvåg)

Planting seeds

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

IKÈ UDÈ AND MORTEN KROGVOLD – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

Spring is the time of year when people around here are planting seeds in their gardens to harvest the crop in the fall. Before anything can grow there has to be someone or something planting that seed. Maybe it’s a coincident, but at this time of year it’s also the Nordic Light International Festival of Photography in Kristiansund – a festival which I believe will make many attendees harvest a rich crop in the future for the life changing moments many experience there.

And what a festival it turned out to be. A festival of inspiration, a festival of feelings, a festival of good stories, a festival of fantastic world class art and world class people. With photographers like Muna Kuhn, Jane Evely Atwood, Sølve Sundsbø, Peter Turnley, John Swannell and several more it was bound to be a really strong festival.

Even though I’m living in the close proximity (Norwegian close proximity is like a 3-4 hour drive) 2017 was the first time attending the Nordic Light festival. In other words – I didn’t know what to expect, but sitting in a chair with tears in my eyes was certainly not expected. Blown away I was. Not by the wind in Kristiansund, but by the powerful images and stories served to us. Telling about everything would take me days, but I can share some of my highlights.

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

JANE EVELYN ATWOOD – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

From the first second I was captivated by Jane Evelyn Atwood. Her lecture was free and open to all as a gift to the city for it’s 275 years anniversary – a great gift that was! Some of the work and stories she presented was about prostitutes in Paris, the final days of the dying aids patient Jean-Louis, blind children and females in prison. Truly amazing work by an amazing lady. Stories and pictures which will stay with me forever. Later in the festival she followed up with a up close and personal gallery talk – a good opportunity for the attendees to ask her more about what they wanted to know. Unfortunately for me her book sold out before I could purchase it and having it signed, but those who got it will have a unique story to spend time with after the festival. Anyway, her catalog of ten books will for sure be something which I will dive into later.

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

MONA KUHN – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

The incredible Mona Kuhn was another of the world class artist attending Nordic Light. Her lovely charisma and personality really lit up the conference hall – and so did her unique work. How she works with reflections, nature, colors and the human body is truly outstanding. Leaving the festival with a signed print, a book and some important words to remember was great. When having a little chat with Mona while signing the print and book she told me about how she was hoping to plant seeds with her lesson at NLE, something I’m sure she managed to do. A really inspirational lesson from a great artist. For those with an interest in the artwork of making books, Kuhn’s book itself is truly worth a look just for that. It’s not often I find myself amazed by how the ink feels when touching it with my fingers, or how the paper feels like. The book is made by the legendary Gerhard Steidl, a worldclass printer and designer. Take a look at some Steidl books – you won’t regret that for sure!

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

PETER TURNLEY – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

Another highlight at NLE – Peter Turnleys lecture. From the minute entering the room there was a really special vibe in the air. Funky music was filling the room and Peter Turnley was dancing on the stage. It was an absolutely unexpected intro to his presentation at the NLE. Unexpected is for certain a good description of his presentation too. His images touched me deep, deep inside. They blew me away. It was great to meet Peter at the bookshop afterwards so I could buy his book – «French Kiss, A Love Letter to Paris». The book is like a pictorial lovestory from and about Paris. It feels like Turnley, with his camera in hand, is dancing his way around in Paris amongst people in love – capturing what seems to be the essence of this city – love and happiness. Turnley has an unique ability to share feelings through his images and to make people feel something when looking at them, and this book is all about the good feelings. A book which makes you feel good. We also got a glimpse of a new project about a series from a barber shop – and what we got to see was pure quality. Can’t wait to see the book if the project turns out to become a book.

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

LENE MARIE FOSSEN – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

Todd Hido and Lene Marie Fossen – the first a well know photographer and the second a new talent – also made impact with their work at NLE. Hido with his urban landscapes and Fossen with her touching portraits and self portraits. Fossen left the audience in tears with her powerful portraits from refugees in Greece. It was amazing to see how she managed to capture and pass on those children’s feelings – portraits which even impressed Peter Turnley who expressed himself with a comment at the end of Fossens lecture.

Now it’s already january and the next edition of Nordic Light International festival of Photography is approaching fast – hopefully I will have time to attend also this year. If you have the chance I absolutely recommend you to visit the festival sometime.

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvaag)

CHRISTIAN RINGNES AND LENE MARIE FOSSEN – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvaag)

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

JOHN SWANNELL – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

TODD HIDO – NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

 

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

NORDIC LIGHT INTERNATIONAL FESTIVAL OF PHOTOGRAPHY, 2017. (Svein Ove Ekornesvåg)

Fujfilm GF670W – The beast from the east – part 2

Fujifilm GF670W vs Canon 1d with 600mm f/4 size comparison.

Fujifilm GF670W vs Canon 1d with 600mm f/4 size comparison.


Are you one of those who enjoy a stripped down camera where you only get the basic tools for photography? Then you will without doubt familiarize yourself quickly with the Fujifilm GF670W. If you’re also a one lens man or girl we’re talking.

With the GF670W you are in no risk of having to scroll to page 20 to set the white balance, before scrolling back to page 9 part 3 to switch from aperture priority to manual.

Load the 120 or 220-film, set the ISO and you’re ready to rock.

Control wise you have a nob for setting the shutter speed and ISO, the on/off button and the focus ring on the lens. That’s it. That’s all I need. As an extra bonus you also find aperture priority mode with exposure compensation(+/- 2 stops). No real photographers use that, so I don’t understand why Fujifilm put it there. Just kidding – sometimes it’s quite nice to have it – especially with rapid changing light conditions.

fujifilm-gf670w-shutter-dial

The shutter dial you can turn from 1/500 to 4 sec plus Bulb exposure. I didn’t expect to use much the 4 or 2 second choice, but it was quite handy when I went out to do some nighttime cityscapes and forgot my cable release. My tripod wasn’t sturdy enough for Bulb exposure wihout cable release, and having the possibility to set 4 sec. at f/5.6 saved my night.

Lens wise the GF670W has a 55mm f/4.5 lens which is absolutely georgous. Superb color rendition and little disortion. If you’re a pixel(or grain?) peeper then I can’t help you with details, that’s not my cup of tea. The negatives looks nice and feels nice, that’s enough for me. Of course I would love to have a tiny f/2 lens on this baby, but that ain’t gonna happen. F/4.5 has so far been great. If I have to shoot by night there’s an option to stick something in the hot-shoe.

Fujifilm GF670W with lens hood

Fujifilm GF670W with lens hood

If you’re a square girl or guy you will fit 12 6×6 shots on one roll of 120-film or 24 on a roll of 220-film. Do you prefer a bit wider perspective on things then you can switch to 6×7 and fill the 120-roll with 10 exposure or 20 on the 220-roll. Switching between 6×6 or 6×7 is done while loading the film and you have to stick with it until the next roll.

Unlike the GF670W’s little sister, the GF670, the W-versjon is not a folder. That was a key point for me. After seeing pictures online of the GF670 covering the whole face of the photographer it was quite clear that it was not going to fit in my pocket anyway. In addition I want to have the hood constantly on, same goes for the filter if that’s needed. And probably the most important thing – the camera is always ready to shoot – no unfolding needed.

Powering this beast is a CR2 battery. How many shot’s you’ll get on one battery I don’t know, so far I’ve shot about 30 rolls. It will probably last for months or years.

A couple of days after getting the GF670W I traveled abroad for three weeks and also brought with me my Rolleiflex. You know why – to have both the wide lens of the GF and the little less wider perspective and that lovely waist level viewfinder on my Rolleiflex. Those who know me know how much I love my Rolleiflex – so it might be a surprise that for three weeks I didn’t expose a single frame with it.

To wrap things up – so far I’ve scanned about 10 rolls shot with the GF and they all look great – just remember to remove the lens cap before shooting. (The review is not continuing below the pictures in case you wonder.)

Original Fujifilm half case and lens hood attached.

Original Fujifilm half case and lens hood attached.

Fujifilm GF670W with leather case.

Fujifilm GF670W with leather case.

Fujifilm GF670W – The beast from the east – PART 1

fujifilm-gf670w-medium-format-range-finder-camera

It’s really quite insane, but totally true – the Fujifilm GF670W is so silent that it’s got a red light indicating you have pressed the shutter. That’s gotta be the definition of a quiet shutter.

But hey, let’s add an insanely noisy knob for winding the film forward for the next shot in case you want to notice your neighbours you’re getting ready for the next shot.
Why bother to engineer this remarkable shutter and then having to leave the room for winding the film if you want to be anonymous?

It’s absurd.

Maybe Fujifilm’s shutter department is in Japan and the knob department is on the other side of the world – I don’t know. My 65 year old Agfa folder winds the film totally silent, the Fuji should too.

That’s just how this camera is, like it or not. I love it.

Right from when I picked it out of the box and the smell of a new (and already discontinued) analog medium format camera filled the room I was sold. And did I mention – it got the looks too. Even my M6 Classic looks odd next to the GF670W.

But let’s get down to business – it doesn’t really matter how a camera looks or smells. How it performs and feel is the clue. And performs it does.
The lens is great, no wait a minute…I gotta say superb.
The viewfinder is like those gigantic panoramic windows you’ll see downtown on a funky office building.
The ergonomics are superb.
And it got all the knobs and buttons a photographer would dream of – that’s like two or three.

If I could ask for two more things it would be a quiet film winding knob and a mechanical shutter, because the electronics is the only thing I would imagine fail in this well engineered camera.

Did I mention the lightmeter broke down? Yes it did, and repairing it wasn’t easy. Fujifilm Norway didn’t want nothing to do with this camera even though is just a few years old and crazy expensive. I was quite surprised by this lack of service from Fujifilm, the service was non-existing. Luckily I got it repaired in Japan through a local camera shop. The way Fujifilm is developing their business with shutting down production of most of their film related products makes the film part of their name look kinda funny.

It may look like I got mixed emotions about this camera, but I don’t. I’m in love and love isn’t meant to always be easy. The GF670W might be the finest piece of photographic gear I have ever owned.

In part 2 I will get more into details. See below for a couple of photos taken with the Fujifilm GF670W.

Read more in part 2 – coming soon.

Wading in the Gulf of Finland. Photo: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Wading in the Gulf of Finland. Photo: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Something bright in sight. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Something bright in sight. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Det avgjørende øyeblikket

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

I noen år har jeg ca. annenhver uke kjørt forbi et motiv jeg ville fotografere. Motivet var en nedlagt, falleferdig skole som bare hadde blitt styggere og styggere for hver gang. For bildet sin del kan vel jeg si at den har blitt penere og penere, men det er en annen sak.

Uansett, de utallige bilturene forbi skolen resulterte ikke i noe bilde, men hver gang falt blikket ned på skolen for å se hvordan den såg ut. En ledig søndag i sommer tenkte jeg “Nå bare jeg reise å fotografere den skolen, jeg kan ikke vente lenger.” Tre-fire analoge kameraer med film og objektiver som passet til mine idèer om motivet ble klargjort og pakket i bilen.  Lyset på det aktuelle tidspunktet var flott og jeg fotograferte skolen og litt rundt på skoleplassen.

Det føltes utrolig befriende å endelig ha tatt bildene jeg hadde tenkt på så lenge.

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Noen dager senere kjørte jeg forbi skolen igjen på vei til en annen fotojobb i Molde. Jeg tok det vanlige blikket ned på skolen da jeg kjørte forbi slik som jeg har gjort i flere år. Til min store forbauselse hadde det kommet opp høye gjerder rundt bygningen, vinduer var tatt ut og deler av innredningen låg i en container. Motivet var ødelagt.  Den umiddelbare tanken var fy f#!? så glad jeg er for at jeg til slutt tok turen for å fotografere skolen. Det hadde vært latterlig surt om det ikke ble gjort etter år med tanken om å gjøre det.

For en ukes tid siden da jeg reiste til Molde for å fotografere lokalderbyet mot AaFK kjørte jeg forbi skolen igjen. Som alltid kikket jeg ned på skolen, denne gangen var det ikke bare gjerder, manglende vinduer og innredning som låg i containere. Denne gangen var nesten hele skolen jevnet med jorden og motivet helt definitivt borte.

Jeg hørte en gang Bjørn Opsahl referere til utløserknappen på kameraet som “pauseknappen”, noe som er veldig godt beskrevet. Pauseknappen er tilgjengelig der og da, trykker du ikke på pause kan du ikke spole tilbake tiden for å trykke på pause igjen. Øyeblikket er borte for alltid.

Opplever du et øyeblikk du vil ta vare på i form av et fotografi; trykk på pauseknappen! Ikke vent..

Fargebildene av skolen er de som presenteres her, hvordan sorthvittbildene ble gjenstår ennå å se.

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Forlatt skole på Skodje. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Husk backup av bildene dine

 (Svein Ove Ekornesvaag)

“Pappa/mamma, hvorfor har vi ikke bilder fra da jeg var barn?” Tenk om du får det spørsmålet og svaret er at noen stjelte den 5 år gamle pcen din og du ikke hadde brydd deg om å ta backup av bildene som låg der.

Jeg startet å skrive på denne posten etter den tragiske brannkatastrofen i Lærdal, men før jeg ble ferdig med den fikk Norge enda en brannkatastrofe. Bildet i Dagbladet av mannen som er i det evakuerte barndomshjemmet for å berge familiebilder og album sier det meste om hva som betyr noe for folk etter at liv er reddet. Men brann er bare en av mange trusler som kan ødelegge bilder og bildefiler.

Bilder er minner, minner er uerstattelige. Gambler du med dine minner? Etter over 15 år i fotobransjen har jeg møtt utallige fortvila folk som har gjort nettopp det, og de har virkelig fått lære på den harde måten. Du trenger ikke bli den neste. La en ting være klart først, det å ha bildene på èn disk er ikke backup. Du må ha flere kopier og de må lagres forskjellige steder.

De heldigste av de som har vært uheldige har kommet med noen få svidde og brannskada bilder de klarte å redde eller har brukt titusener på å få ut noen bilder fra en ødelagt disk hos spesialister. De uheldige har mistet alle sine bilder i tragiske branner, tyveri, uhell eller av andre grunner. Passbildene i lommeboka er ofte det eneste folk sitter igjen med.

Hvorfor er det slik i den digitale hverdagen vi lever i nå? Det er både lett og billig å lagre en sikkerhetskopi eller to av bildene og videofilmene dine. Svaret er nok ofte latskap eller mangel på kunnskap. Det blir store mengder bilder i den digitale hverdagen og det kan nok virke som en stor jobb å ha sikkerhetskopi av alt, men du bør hvertfall prøve å ha sikkerhetskopi av de bildene du setter aller størst pris på.

Alternativer for å ta sikkerhetskopi er det utallige av. Mange fotograferer mye med mobilkamera og de fleste mobiltelefoner er mulig å sette opp med automatisk sikkerhetskopiering mot en online backuptjeneste. Vanlige digitalkameraer har også som smått begynt å få slike muligheter. Noen ting som er viktig å tenke på hvis man har en slik automatisk backup er at du ikke sletter bildene på telefonen/pcen og stoler på at de ligger trygt lagret i nettskyen. En annen ting er personvern og sikkerhet, selv de sikreste onlineløsningene kan bli hacket og da bør du tenke tanken på om du vil andre skal se bildene du har overført. Skrur på man på automatisk backup på telefonen og fotograferer i vei i både edru og mindre edru tilstand kan litt av hvert bli sendt til online lagring uten at du tenker over det. Det er ikke mange månedene siden skandalen om den norske politikeren som hacket slike lagringstjenester for å finne nakenbilder av jenter, bildene publiserte han på nettet etterpå. Rådet mitt er derfor å bruke slike tjenester med omhu!

En annen lett måte å sikkerhetskopiere bildene dine på er å legge de inn på harddisker eller andre lagringsenheter. Vil du gjøre jobben manuelt er det bare å koble til begge lagringsenhetene og overføre kopi til begge. Ene disken bør du oppbevare et helt annet sted, feks i en bankboks eller i et annet hus i familien. Deretter bør du regelmessig oppdatere den disken du oppbevarer et annet sted med de nyeste bildene. Hvor lenge man bør vente mellom hver gang er avhengig av hvor mye og ofte man fotograferer og hvor mye man vil risikere å ha bare èn kopi av.

Skjermbilde av gratisprogrammet Microsoft SyncToy. (Svein Ove Ekornesvaag)

Skjermbilde av gratisprogrammet Microsoft SyncToy. (Svein Ove Ekornesvaag)

Selv bruker jeg blant annet et gratisprogram som heter Microsoft Synctoy. Har man lite datakunnskaper bør man kanskje vurdere et annet program, men det fungerer bra til min bruk. Kort forklart fungerer det slik at dataene du har på en disk blir synkronisert mot en backupdisk. Synctoy har pr. i dag tre alternativer for hvordan det skal jobbe, alternativene er synchronize, echo og contribute. Hva som er forskjellen på de tre finner du mye informasjon om på nettet og i hjelpeguiden i programmet. Det er viktig å holde tunga beint i munnen og velge det alternativet som passer best til deg, samt være klar over hvordan de tre alternativene fungerer og hva det gjør med filene dine.

Automatiserte backuptjenester finnes det massevis av. Er du litt datakyndig finner du mye nyttig info om slike tjenester på nettet. Hvis ikke kan du ta kontakt med noen it-firmaer som kan hjelpe deg.

De fleste større fotokjeder tilbyr lagring av bilder, enten gratis eller mot betaling. Det kan også være et alternativ for å ha et ekstra sted å lagre dine viktige bilder. Men husk at både store og små leverandører av slike tjenester kan gå konkurs  eller miste dine bilder, du må derfor passe på å ha ekstra kopi av bildene flere steder.

Etter at prisen på minnekort gikk drastisk ned for noen år siden er det også mange som kjøper nytt minnekort hver gang det er fullt slik at de har en ekstra kopi liggende der. Da kan du overføre bildene til en lagringsenhet et sted og oppbevare minnekortene et annet sted.

På lang sikt er det viktig å passe på at minnekortene blir ukurante og vanskelige å få lest av, men dette gjelder de fleste alternativer. Både eksterne harddisker, usb-minnepinner og dvder er ting som med tiden vil fases ut og kreve spesialutstyr for å få lest av. Det er derfor viktig å følge med i utviklingen og overføre til oppdatert teknologi etterhvert.

En ting som er (nesten) helt uavhengig av utviklingen i dataverdenen er papirutskrifter av bilder. I dagens digitale hverdag er det viktig å ikke glemme papirutskriftene. Jeg sier ikke at du må printe ut alle de 3000 bildene du tok i løpet av ei ukes ferie på Tenerife, men du bør absolutt ha papirutskrift av dine aller viktigste bildeminner. Noen papirbilder fra babytiden, barnehagen, første skoledag, konfirmasjon, bryllup, familie og/eller andre viktige hendelser i livet bør du passe på å ha. Datavirus eller en kopp kaffi over laptopen ødelegger ikke bildene som henger på veggen eller som ligger i ei skoeske på loftet, det er også lite trolig at en innbruddstyv gidder å stjele familiebildene dine som henger på veggen. Den dyre og lettomsettelige bærbare pcen din med bilder av alt du og familien har gjort siste 5 årene på derimot…

Tenk over hva som er viktig for deg å beholde hvis uhellet er ute og gjør det som må til for å sikre deg best mulig. Husk også at det sannsynligvis ikke bare er bilder og videofilmer du ønsker backup av.

 

Forklaring av blenderåpning

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/2.8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/2.8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Mange synes manuell justering av kameraet er vanskelig og skremmende, men slik er det ikke. En liten innsats for å lære det må du regne med, men i bunn og grunn er det veldig enkelt.

Egentlig kan du bare tenke på blenderåpning som hvor mye annet enn det som er i fokus vil du skal være skarpt. Skal bare øynene være skarpe? Skal ansiktet være skarpt? Skal bakgrunnen også være skarp? Vel, da er det blenderåpningen som må justeres for at du skal få ønsket resultat.

Blenderåpningen blir oppgitt som et tall på kameraet, feks 5.6, og blenderåpningen definerer dybdeskarpheten i bildet. Justerer du blenderåpningen til å bli større eller mindre må du også endre på lukkertid og/eller ISO for at bildet ikke skal bli for lyst eller mørkt. Lurer du på mer om dette anbefaler jeg deg å lese min tidligere og mye mer detaljerte post om dette.

Det øverste bildet her er tatt på blender 2.8, de under er tatt på henholdsvis 4, 5.6, 8, 11, 16 og 22. Se bildeteksten for hva som er hva. Som du ser blir bakgrunnen mer og mer skarp etterhvert som blenderåpningen blir mindre og mindre.

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/4 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/4 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/5.6 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/5.6 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/8 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/11 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/11 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/16 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/16 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

 

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/22 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Eksempel på hva justering av blenderåpning gjør med dybdeskarpheten i bildet. F/22 på 200mm. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Fotografering i regn

Molde - Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde – Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Noen kameraer er laget for å tåle store mengder vann, noen tar kvelden bare av et par dråper. Fotografering i regn og ruskevær er helt fantastisk, men mange er redd for å gjøre det. Noen fordi de er redde for at kameraet skal bli ødelagt, andre fordi de er pysete. Regn bør man alltid regne med som fotograf i Norge, derfor er det greit å være litt forberedt.

Regntrekk finnes det utallige varianter av i alle prisklasser. Hva som funker for deg er vanskelig å si, men hva jeg bruker kan jeg dele noen erfaringer om.

Tre typer regntrekk på mine kameraer før fotografering en svært våt dag. Think Tank regntrekk til venstre, hvit bærepose i midten og ekstra stor stekepose til høyre. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Tre typer regntrekk på mine kameraer før fotografering en svært våt dag. Think Tank regntrekk til venstre, hvit bærepose i midten og ekstra stor stekepose til høyre. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Bildet ovenfor viser tre av mine kameraer rigget for fotografering i skikkelig vått og deilig kosevær. Til venstre i bildet ser du regntrekk fra Think Tank til rundt 1500 kr, i midten en bærepose type hvit til ca 1 kr og til høyre en ekstra stor stekepose til rundt 5 kr. Alle tre holder kamera og objektiv tørre og fine, bæreposen og stekeposen er vel kanskje det som holder kameraet aller tørrest over tid.  Hva som er mest sexy er en helt annen diskusjon, men det viktigste er uansett å holde kameraet tørt.

Molde - Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde – Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Uansett hvilken type regntrekk jeg benytter er det en stor fordel med solblender. Solblenderen fungerer perfekt for å holde regn unna linseglasset, men den er også perfekt for å feste regntrekket på. Think Tank sin løsning er elegant med borrelåsreim fremme for å feste rundt solblenderen, i tillegg følger det med egen øyemusling (som forøvrig ikke passer etter jeg byttet kamera, så den må jeg prøve å få byttet ut) som gjør at regntrekket sitter elegant rundt baksiden av kameraet også.

Molde - Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Molde – Tromsø, eliteserien 2013. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag/Svein Ove Ekornesvåg)

Når jeg bruker bærepose eller stekepose klipper jeg et hull i hjørnet på størrelse med solblenderen. Posen fester jeg i solblenderen med duct tape, elektrikertape eller gummistrikk. De to første alternativene holder selvsagt best, men er det bare ei lita regnbyge så er gummistrikk fint. Hvordan jeg håndterer posen på baksiden av kameraet varierer litt etter hvor mye det regner og hvordan jeg skal bruke kameraet. Står det på stativ eller man bærer det i hånda er man ikke avhengig av nakkestroppen, og da kan det være praktisk å ta av øyemuslingen på kameraet, klippe et lite hull i posen og sette på øyemuslingen på utsiden av posen slik at posen sitter fast mellom kameraet og øyemuslingen. Hvis jeg er avhengig av å bruke nakkereima ruller jeg ofte opp posen litt og taper den fast/holder den fast rett over øyemuslingen.

Bærepose/stekepose og et gummistrikk eller litt tape prøver jeg alltid å ha med i fotobaggen i tilfelle det blir regn. Det veier ingenting, tar minimalt med plass og gjør at man kan fotografere i alt slags vær.

Noent tips helt til slutt:

Brett posen sammen til en bitteliten firkant og fest gummistrikket rundt, da tar den minimalt med plass i jakkelomma eller baggen.

Noen kluter til å tørke vann av linseglasset er heller ikke dumt å ha med.

Papir (som ikke loer) for å tørke av kameraet hvis det blir vått er også kjekt å ha tilgjengelig.

En tørr fotograf er en konsentrert fotograf, husk regnklær!