Category Archives: Litt av hvert

Litt av hvert om ting og tang.

From Kristiansund to Moscow

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (1996-2001 AccuSoft Co., All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

A few months back I was sitting in Kristiansund at the Nordic Light Photo Festival, being captivated by the legendary Paolo Roversi’s images and lecture. His feeling for light and ability to convey that really impressed me – especially his images of Natalia Vodianova. Stunning portraits! After the lecture I asked Paolo if I could make a quick portrait of him and get the book signed. He agreed to both and that made me really happy. It was a really inspirational boost to visit the photo festival in Kristiansund, and a great build up to this year’s adventure in Russia and the FIFA World Cup 2018. One thing I really enjoy is to seek inspiration in all kinds of directions in both photography and art.

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (1996-2001 AccuSoft Co., All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Paolo Roversi. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (All rights reserved/Svein Ove Ekornesvåg)

Suddenly it was June and the FIFA World Cup 2018 in Russia was a fact, an adventure I had been looking forward to for a long, long time. A lifelong dream. Before departure Moscow my wife told me that Natalia, the girl Paolo Roversi made fantastic portraits of, was going to present the world cup trophy before the opening match at Luzhniki Stadium in Moscow. Wow! That was some coincidence. I had never imagined that Natalia and I would be at the same event ever. At the opening match however, mayhem struck the press area. The match was way overbooked with media and it wasn’t until a quite short time before kick off I finally made it onto the pitch and found my space, a space I didn’t know I would get beforehand due to I was on the waiting list. But due to little time and a lot of other work to be done I had to forget about Natalia and Paolo.

About a month later I was photographing the world cup final in Moscow where France met Croatia. Minutes before kick of I stood close to the center line between the benches, and then Natalia suddenly and surprisingly (to me) entered the pitch with the world cup trophy. That was cool! One of the first images I planned to make in the world cup ended up to be one of the last of the world cup. Not a great image in any way, but an image I had wanted to do. The inspiration boost I got at Nordic Light 2018 in Kristiansund was something that stayed with me for the whole world cup, and it was special to make a picture of the same girl as I saw in one of the stunning portraits at the festival – but now in a totally different setting.

VM fotball 2018: Frankrike - Kroatia (4-2). Natalia Vodianova presenterer VM-pokalen før VM-finalen i fotball mellom Frankrike og Kroatia på Luzhniki stadion. Natalia Vodianova presents the World Cup trophy before the World Cup Final 2018 between France and Croatia at Luzhniki Stadium. (Svein Ove Ekornesvåg)

Natalia Vodianova presents the World Cup trophy before the World Cup Final 2018 between France and Croatia at Luzhniki Stadium. (Svein Ove Ekornesvåg)

Overføre bilder fra Canon EOS til Android

Canon WFT-server

Har du mobiltelefon, Canon EOS 1d-x, 3G/4G-router, WFT-E6 sender og ønsker å overføre bilder trådløst fra kameraet til telefonen eller nettbrettet? Det er kanskje enklere enn du trodde.

WFT-E6’en har noe som heter WFT-server mode. Aktiverer og konfigurerer du den så kan du logge på kameraet via nettleseren på mobilen, nettbrettet eller pcen din. Etter du har logget på kan du browse gjennom bildene, laste ned ønsket bilde til telefonen eller bruke mobil/nettbrett eller pc som fjernkontroll. For pressefotografer (og rosabloggere som skal instagramme bildet) er spesielt det å overføre bildene til mobilen raskt og enkelt viktig i en del tilfeller. Et tilfelle er for å kunne skrive bildetekst, gjøre lett redigering og sende bildet til kunden via ftp/e-post.

Så hvordan gjør du det?

Først trenger du tilgang til et wifi-nettverk. Den mest portable måten er nok en 3G/4G-router.

Deretter kobler du til WFT-E6 enheten til kameraet. Gå inn på skiftenøkkelmenyen og aktiver kommunikasjonsfunksjonen. Så går du på Tilkoblingsveiviseren, velger WFT-server, kobler til det trådløse nettverket og lagrer innstillingene dine i et ledig set. Deretter går du inn på nettverksinnstillinger under kommunikasjonsinnstillingsmenyen, velger oppsett, går til WFT-serverinnstilling, til WFT-konto og oppretter en eller flere brukere. Hvis du skal koble til med både mobil og pc bør du ha to brukere siden samme brukeren ikke kan være logget inn to steder samtidig.

Så går du inn på “bekreft innstillinger” og leser hvilken IP-adresse kameraet har. Denne IP-adressen taster du inn i adresselinjen til nettleseren din. Da spretter det opp et påloggingsvindu og du taster inn brukernavnet og passordet du laget. Husk at mobilen/pcen må være tilkoblet samme nettverket. Har du flere kameraer, men èn WFT-E6, så er det bare å kopiere nettverksinnstillingene over på det andre kameraet. Bruker du samme brukernavn, passord og IP-adresse på begge kameraene så er det raskt å flytte over senderen til det andre kameraet for å overføre bilder. IP’en til kameraet kan du da bokmerke i nettleseren.

Canon WFT-server

Etter du har logget inn får du valg mellom å se bilder, avansert fjernstyring av kameraet og enkel fjernstyring av kameraet. Avansert fjernstyring av kameraet kan være hendig hvis kameraet står som remote en utilgjengelig plass og man ønsker å gå inn for å endre på eksponering, fokus og lignende.

For å laste ned bilder til enheten du bruker så går du inn på vis bilder, trykker på thumbnailen og deretter på pilen som viser i øvre venstre hjørne av bildet. Selve nedlastningen til enheten din tar bare noen sekunder.  Skal du se nye bilder som du har tatt er det bare å refreshe nettleseren din og så dukker de nye bildene opp. En funksjon jeg savner er å kunne hake av flere filer og så laste de ned, forhåpentligvis er dette noe Canon kan fikse til en senere versjon.

Hvilke mobiler og nettbrett dette er kompatibelt med vet jeg dessverre ikke noe om. Jeg har testet det på Samsung Galaxy S2 med Android 4.1.2 og standard nettleser. Det fungerer også på Samsung Galaxy Tab 2 7.0.

For jobbing videre med bildet på telefonen/nettbrettet trengs feks. en app for å skrive bildetekster og ta lett redigering. For å kunne tekste og raskt enkelt bør man velge en app som lar deg bruke forhåndsdefinerte tekstmaler hvor man bare fyller inn litt ekstra tekst før man sender. Den delen vil jeg komme med informasjon om senere.

Fotoutstillinger i Ålesund

Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvaag)

Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Er du histore- og fotointeressert er det nå en fin tid for å få med seg tre spennende fotoutstillinger i Ålesund samtidig. Slike utstillinger er fine både for å lære litt om historie og for å få inspirasjon til eget arbeid. Utstillingene er relativt små av omfang, så det er fint å ta alle etterhverandre.

På Ålesund Museum er det utstilling med Ålesundsbilder fra diverse fotografer fra før bybrannen og frem til i dag, men med hovedvekt på eldre bilder. Les mer om utstillingen her http://www.aalesunds.museum.no/#cid=10

Hos Jugendstilsenteret er det utstilling med bildene til Margrethe Svendsen og hennes atelierassistent Petrine Wiik, to fotografer som jobbet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet i Ålesund. Bildene er i hovedsak fra Ålesund før og etter bybrannen. Les om utstillingen her http://www.jugendstilsenteret.no/?cid=18&mid=1#cid=18&mid=1

I Korsatunnelen er det fotoutstilling med bildene til den dyktige hobbyfotografen Hans Wiingaard Friis. Hans bilder er for det meste av dagligliv i Ålesund og på Island i begynnelsen av 1900-tallet. Les om utstillingen her http://www.sunnmore.museum.no/?cid=44&aid=77027#cid=44&aid=77027

-Svein O.

 

Customknapper sa du? Hva er det?

Det går ikke for å være særlig maskulint å lese bruksanvisninger, men noen ganger kan det faktisk være ganske fornuftig. Et tilfelle hvor det lønner seg å lese bruksanvisningen er hvis du har kjøpt et avansert kamera. Hvis du absolutt har fobi mot bruksanvisninger så bør du hvertfall sette deg ned noen timer med kameraet og gå gjennom alle punktene i menyene. Da jeg kjøpte mitt Canon EOS 1D-x gjorde jeg begge deler.

Skal du virkelig utnytte potensialet i et så avansert stykke verktøy så må du bruke mye tid for å lære det å kjenne. Mitt forrige kamera oppdaget jeg særdeles nyttig informasjon om først flere år etter at jeg kjøpte det, informasjon produsenten selv knapt visste om. Takket være en som heter Chris Lee (derav navnet “the Chris Lee button” i sportfotosmiljøet) fant jeg ut om en knapp som kunne konfigureres dersom man installerte et Canon-program på pcen og koblet til kameraet via firewire (ikke USB).

Heldigvis har slik customisering av kameraet blitt mye enklere på 1D-X’en, men fortsatt krever det at man setter seg inn i ting. Spesielt innen sportsfotografering er slike knapper gull verdt. Motivet kan bevege seg ut og inn av lys/skygge flere ganger på noen sekunder, plutselig være på et ugunstig sted i forhold til fokuspunktet eller kanskje du plutselig vil ha one shot fokus istedenfor følgefokus. Må du begynne å fikle inn på menyen for å endre slikt mens du har et fantastisk øyeblikk i søkeren så er øyeblikket ofte over når du har fått endret instillingen.

Hva du skal konfigurere de forskjellige knappene til å gjøre må du finne ut av selv etterhvert som du fotograferer, det viktigste er å være klar over HVA du kan konfigurere knappene til slik at du kan forenkle og forbedre arbeidsflyten din. Gå derfor inn i menyen på kameraet ditt eller les bruksanvisningen for å finne ut hvordan og til hva.

Jeg har brukt min 1D-x i 11 måneder nå og konfigureringen man kan gjøre av det kameraet er rett og slett fantastisk. Nå har jeg blitt så fortrolig med kameraet at jeg knapt merker at det er der når jeg fotograferer. Mye takket være de nye customknappene som gjør at jeg kan fotografere uten å ta øyet bort fra søkeren for å endre innstillinger.

 

 

Ny firmware til Canon EOS 1D X

Etter lang tids press fra fotografer verden over har Canon nå endelig lansert enda en ny firmware på sitt flaggskip EOS 1D X. Nyhetene Canon lanserte nå er selvfølgeligheter i et slikt kamera, så hvorfor det kommer først nå er merkelig.

Canon brukere har tidligere vært vandt med autofokus på f/8 og opplyst AF-punkt i ai servo modus. Autofokus på f/8 er ekstremt viktig for en stor del av målgruppen til Canon sin 1d-serie, altså teleholikerne. De vanlige kombinasjonene med 800mm f/5.6 + 1.4x extender, 300mm f/4, 500mm f/4 og 600mm f/4 med 2x extender har ikke fungert med autofokus på 1DX, noe som har fungert på tidligere modeller. Dette har fått mange til å vente med å oppgradere kameraet eller til å velge andre modeller. Nå er det på plass, takk og pris for det!

Den andre delen av firmwareoppdateringen denne gangen er lys på autofokuspunktet i ai servo modus. Eller rettere sagt, nødløsningen Canon har laget er blinkende rødt lys på autofokuspunktet. Men det er ikke bare autofokuspunktet som blinker. Både griden og det ekstra registrerte fokuspunktet blinker. Samt at lyset “flyter” utover resten av søkeren. Så nå er det mer som et lysshow i søkeren når jeg fotograferer i ai servo modus og vil se fokuspunktet litt bedre. Men denne nødløsningen er selvsagt langt bedre enn å ikke se fokuspunktet i det hele tatt. I normalt lys går det greit å se det svarte fokuspunktet, men i dårlig lys og på mørke motiver er det vanskelig. Derfor er denne oppgraderingen særdeles velkommen hos meg.

Argumentet Canon bruker for at fokuspunktet ikke kan lyse som på tidligere modeller er at det påvirker lysmåleren. Jeg kjenner ikke til hvordan den nye søkeren er konstruert sammenlignet med den forrige, men Canon har nok testet dette. Likevel så kunne jeg tenkt meg å ha muligheten til å la fokuspunktet lyse kontinuerlig når jeg bruker helmanuell modus, da er små feilutslag i lysmåleren under fokusering fullstendig uinteressant siden jeg bestemmer eksponeringen helt selv. Så min bønn til Canon er å lage enda en firmwareoppdatering med denne muligheten.

Her er en liten videosnutt jeg laget som viser hvordan firmware 1.1.1 gir mulighet for blinkende lys på af punktet i ai servo.

 

Firmware oppdateringen til Canon EOS 1DX kan lastes ned på denne linken 

En smartere smarttelefon

Uorginalt (t.v.) og orginalt batteri. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Uorginalt (t.v.) og orginalt batteri. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Min faste følgesvenn på alle fotooppdrag, mobiltelefonen, har sålangt hatt samme problem som alle smarttelefoner. Batterikapasiteten suger. Noe som er ekstra plagsomt siden telefonen også suger, strøm vel å merke. Spesielt ved bruk av usb host, redigeringsprogram og WiFi samtidig. Telefonen har da stort sett skreket etter strøm allerede etter første omgang av fotballkampen.

Men den tid er forbi. 1000 mAh batteri har blitt byttet ut med et på 3900 mAh. Den tidligere slanke og lekre telefonen har blitt tjukk og feit, men til gjengjeld har den fått helt rå batterikapasitet.

Kampen mellom Aalesund og Rosenborg ble den første skikkelige testen, jeg var svært spent på hva batteriet skulle levere. Brukte 3G, Wifi, redigeringsprogram og sendte i løpet av kampen inn 6 bilder til ftpserveren.  Etter kampslutt sjekket jeg spent batterinivået. Til min store overaskelse stod det fortsatt på 100%.  Nå har det blitt mandag kveld, to dager etter kampen, og nå viser batteriet 70%. Imponerende! Hadde det vært det orginale batteriet så hadde det vist 0% etter kampslutt.

Men…

Ja selvfølgelig er det et men. Telefonen har blitt ca 2,5 cm tykk, og med 4,1″ skjerm så blir det en ganske stor murstein. Det er prisen å betale for å få et så kraftig batteri, men med min aktive og strømkrevende bruk av telefonen så er det absolutt verdt det. Nå slipper jeg hvertfall å tenke på å måtte gå tom for strøm i løpet av en fotballkamp eller en dagstur, noe som i seg selv er verdt det.

Og med så stort tomrom det er i det modifiserte bakdekselet på telefonen nå er det bare å krysse fingrene for at Mugen lanserer et enda kraftigere batteri. Rent fysisk så er det null problem å putte i minst et dobbelt så stort batteri uten at yttermålene på telefonen blir større. Det er lov å håpe.

Oppdatering:

I skrivende stund, onsdag ettermiddag, så er batterinivået nede på 40%. Forbedringen fra det orginale batteriet er helt formidabel!

Tullete av Sony

Sony har på sitt nye NEX-C3 bestemet seg for å kutte ut de fotografiske faguttrykkene og erstatte de med nye ord. Istedenfor å benytte velkjente begreper så prøver de å finne opp hjulet på nytt. Dessverre er nyoppfinnelsen ikke egnet til noe særlig annet enn å forvirre både profesjonelle og amatører enda mer.

I en pressemelding skriver Sony “I det nye, intuitive brukergrensesnittet har man byttet ut vanskelige betegnelser som blender, eksponeringsverdi og hvitbalanse med mer forståelige begreper som bakgrunnsdefokusering, lysstyrke og farge.”

At bakgrunnsdefokusering skal være et enklere ord kan vel neppe noen andre enn Sony selv tro. Bytte EV og hvitbalanse med lysstyrke og farge kommer heller ikke til å gjøre noe annen nytte enn ytterlige forvirring.

Senere i samme pressemeldingen forteller Sony om andre funksjoner på kameraet “Effektene du kan velge mellom er ”Partial Colour”, ”Retro Photo”, ”Pop Colour”, ”High Contrast”, ”Monochrome”, ”Posterisation”, ”High-key” og ”Toy Camera”, i tillegg til ”Soft Skin”, som fjerner rynker og ujevnheter fra dem du tar bilder av.” Samt funksjoner som ”Handheld Twilight””3D Sweep Panorama” og ”Peaking-funksjon”. Komisk. Noe sier meg at Sony har begynt i feil ende.

Er feks “Posterisation”, “High-key” og “Peaking-funksjon” lettere for folk flest å forstå enn blender og hvitbalanse?  Jeg tviler.

Hvordan blir det å bruke internet til å søke etter hjelp hvis man ikke kan faguttrykkene, men kun har pugget de nye ordene til Sony ? Et søk på “forklaring av bakgrunnsdefokusering” eller “Justering av farge” dersom fotografen egentlig lurer på forklaring av blender og justering av hvitbalanse vil sannsynligvis føre til at fotografen forstår enda mindre.

Håper Sony kutter ut dette tullet og holder seg til velkjente og godt innarbeida faguttrykk, for dette forsøket på å forenkle fotograferingen kan ikke kalles noe særlig annet enn komisk!

 

 

Lær å bruke ditt speilreflekskamera

 (Svein Ove Ekornesvaag)

Tre svært sentrale begrep innen fotografering er blender, lukker og ISO. Klarer man å forstå hvordan disse tre tingene henger sammen så åpner man døren til en helt ny og fantastisk verden innen foto. Etter hvert som man innarbeider denne teorien vil DU fortelle kameraet hva DET skal gjøre istedenfor motsatt. Man kan da tenke hvordan man vil ha bildet, stille inn kameraet slik, komponere bildet og trykke på utløseren. Når man har gjort dette mange nok ganger så frigjør man seg fra å tenke på det tekniske og trenger nesten bare å konsentrere seg om det kreative.

Blender
Den enkleste måten å tenke på blenderåpning er å tenke på et hull. Et stort hull slipper inn mye lys og et lite hull slipper inn lite lys. Størrelsen på hullet defineres med et tall, for eksempel f/4, f/8, f/11, f/22. Lite tall = stort hull, stort tall = lite hull. Grunnen til at lite tall = stort hull er at blenderåpningen er et forholdstall. Tenk på det som en matematisk brøk, 1/2 er større enn 1/22. Blenderen befinner seg inne i objektivet og bestemmer hvor mye lys som skal slippe gjennom objektivet og inn til kameraet.

Her valgte jeg å bruke stor blenderåpning (f/2.0) for å få bakgrunnen uskarp. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Her valgte jeg å bruke stor blenderåpning (f/2.0) for å få bakgrunnen uskarp. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

I tillegg til å si hvor mye lys blenderåpningen slipper inn så bestemmer den også noe som heter dybdeskarphet. Dybdeskarphet kan forklares med hvor mye av dybden i bildet som blir skarp. Tenk at du skal ta bilde av en person og langt borte i bakgrunnen er der et fjell. Ved å endre på blenderåpningen kan du bestemme om bare personen skal være skarp eller begge deler. Forskjellen på hvordan de to bildene vil se ut er enorm. Begge bildene kan bli flotte, men velger du blenderåpning selv så er det du og ikke kameraet som bestemmer hvordan bildet skal se ut. Har man en stygg bakgrunn så kan man ved noen trykk på kameraet gjøre den helt uklar. Den stygge bakgrunnen kan faktisk bli veldig pen bare ved å gjøre den uskarp.

Endrer du på blenderåpningen så må du også endre på ISO og/eller lukkertid for å få korrekt eksponering. Mer om det lengre nede i artikkelen.

Lukker
Skal man forklare lukker uten fototekniske ord så kan man se for seg at lukkeren er en dør. Lukkertiden vil da være hvor lenge døren står åpen. Til lengre lukkeren står åpen til mer lys vil komme inn til kameraets sensor. Lukkertiden oppgies i sekunder, feks 1/125 sek., 1/250 sek. eller 2 sekunder. Bruker man “bulb” funksjonen på kameraet så står lukkeren åpen så lenge man holder nede utløserknappen. Rent teknisk fungerer ikke lukkeren som en dør som går opp igjen, faktisk veldig annerledes. Nøyaktig hvordan ulike typer lukkere fungerer finnes det mye lesestoff om på internett.

Hvis du tenker deg at du står inne i et rom med en åpen dør så vil det du ser ut gjennom den åpne døren bli bildet. Se for deg at du åpner døren (altså lukkeren), det går forbi en person mens lukkeren er åpen og så stenger du lukkeren først etter at personen har gått forbi. Personen vil da ikke vise i bildet, det eneste som viser på bildet er alt det andre i bakgrunnen som ikke bevegde noe særlig på seg mens lukkeren var åpen. Dersom det var litt mørkt ute og det var en bil som kjørte forbi mens lukkeren var åpen så hadde lysene til bilen vist som noen streker i bildet, mens selve bilen ville vært usynlig. Det viktige er hvor mye motivet beveger seg mens lukkeren er åpen, til kortere den er åpen til mindre rekker motivet å bevege seg i den tidsperioden.

På dette bildet brukte jeg flere sekunders lukkertid, dette for at lyset fra bilene skulle gå som en stripe gjennom bildet.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

På dette bildet brukte jeg flere sekunders lukkertid, dette for at lyset fra bilene skulle gå som en stripe gjennom bildet. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Lukkertiden er altså hvor lenge man slipper inn lys til sensoren/filmen i kameraet.  Det man også bruker lukkertiden til er for å fryse bevegelser i bildet eller for at ting i bildet skal ”flyte utover” og bli uskarpe. Typisk bruker man kort lukkertid på ting som beveger seg raskt, for eksempel biler, barn som springer, sport, fugler osv. Lang lukkertid bruker man ofte ved landskapsbilder i mørket, bilder av sjø/vann eller lignende. Men husk at det ikke er noen regler som sier at man MÅ bruke kort lukkertid på bevegelige motiv, noen ganger kan lengre lukkertid gi en vel så spennende effekt. Prøv gjerne å fotografere motivet med forskjellige innstillinger for å se forskjellen.

Hvor lang lukkertid man klarer å holde stødig på er veldig varierende. Tre sentrale faktorer er hvor lang brennvidde man bruker, hvor stødig man er på hånden og om objektivet har stabilisator. Hvor stødig man er på hånden er svært varierende, trening og gode teknikker er det som må til for å bedre den faktoren.

Som et lite utgangspunkt kan man si at lukkertiden ikke bør være lengre enn 1/brennvidden dersom objektivet ikke har stabilisator og man tar bilder uten stativ. Altså med 50mm objektiv så bør ikke lukkertiden være lengre enn 1/50 sek uten stativ. Kanskje er du ustødig på hånden og dermed trenger 1/100 sek for å få skarpe bilder med 50mm, eller kanskje er du svært stødig på hånden og klarer å holde stødig på feks 1/25 sek. Men minst like viktig er hvilken lukkertid man trenger for å få det bildet man ønsker seg. Fotograferer du i godt lys så er det ingen grunn til å presse lukkertiden nedover i “grenselandet” hvor du kanskje klarer å holde kameraet stødig. Da er det bedre å være på den sikre siden.

Her hadde jeg ikke stativ og måtte ta bildet på frihånd, men jeg ville likevel ha bevegelsesuskarphet i bildet. Det gjorde jeg ved å bruke så lang lukkertid som jeg vet jeg klarer å holde stødig. Hadde lukkertiden vært lengre ville kameraet ha bevegd seg mens lukkeren var åpen, noe som ville gitt et helt annet bilde.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Her hadde jeg ikke stativ og måtte ta bildet på frihånd, men jeg ville likevel ha bevegelsesuskarphet i bildet. Det gjorde jeg ved å bruke så lang lukkertid som jeg vet jeg klarer å holde stødig. Hadde lukkertiden vært lengre ville kameraet ha bevegd seg mens lukkeren var åpen, noe som ville gitt et helt annet bilde. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Dagens stabilisatorer gir ca 4 stop forbedring i hva man klarer håndholdt. Det vil si at hvis du uten stabilisator klarer å få skarpt bilde på 200mm brennvidde og 1/400 sek lukkertid så vil du klare 1/25 sek med stabilisator, ganske formidabelt med andre ord! Men husk at stabilisatoren kun hjelper for å holde kameraet stødig, den vil ikke hindre bevegelsesuskarphet i bildet som følge av at motivet er i bevegelse. Rent praktisk så vil det sin at på sportsbilder med raske motivbevegelser så hjelper ikke stabilisator, mens på landskapsbilder hvor motivet står stille så utgjør det en enorm forskjell.

Hvis du endrer på lukkertiden så må du også endre på blender og/eller ISO for å få korrekt eksponering. Mer om det lengre nede i artikkelen.

ISO
ISO skal forklares ganske kort. Det er hvor lysfølsom sensoren/filmen i kameraet er. Lavt tall = lite lysfølsomt, stort tall = mer lysfølsomt. Ute i sollys så er ofte ISO 100 mye brukt, innendørs uten blits trenger man ofte over ISO 1000 for å klare å ta bilde. Vanlige konsumentkameraer har vanligvis valg for ISO 100, 200, 400, 800, 1600, 3200 og 6400. Noen kameraer har enda flere valg mellom 100 og 6400 for “finjustering” av ISO. For eksempel ISO 640, 1000, 1250 osv. Selve lysfølsomheten til sensoren i kameraet er fast, så når man skrur opp ISO så er det signalforsterking som foregår.

Bakdelen med å bruke høy ISO er at det blir digitalt støy i bildet, til høyere ISO til mer støy blir det. Hvor mye støy det blir på en gitt ISO verdi er svært varierende fra kamera til kamera.  Et 3-4 år gammelt kamera til 40.000 kr er ofte dårligere enn et helt nytt kamera til 3-4000 kr på høy ISO. Utviklingen på dette området har med andre ord vært svært stor siste årene. På mange andre områder har den teknologiske utviklingen til sammenligning nesten stått helt stille. Dagens digitale speilreflekskameraer kan gi gode bilder på ISO 3200 eller 6400, noe som var nærmest utenkelig for noen år siden.

Så hvilken ISO skal du velge? Vanligvis lavest mulig for å få den lukker/blenderkombinasjonen du trenger til å ta bildet. Men ingen regel uten unntak. Feks kan kombinasjonen svært høy ISO og sort/hvitt gi en spennende effekt i bildet. En annen ting du bør passe på, spesielt ved høy ISO, er å ikke undereksponere og så lysne bildet på pcen etterpå. Da vil selv de beste kameraene gi svært mye støy.

Hvordan fungerer blender, lukker og ISO sammen?
For å lære hvordan disse begrepene henger sammen trengs det litt pugging og litt hoderegning. Jeg vil anbefale å starte med å pugge de følgende punktene.

Pugg de mest brukte hele blendertrinnene. Altså f/1.4, f/2.0, f/2.8, f/4.0, f/5.6, f/8, f/11 og f/16. For hvert trinn nedover fra f/16 så dobler du lysmengden som slipper inn til sensoren.

Pugg lukkertidene 1/60, 1/125, 1/250, 1/500, 1/1000, 1/2000 og 1/4000 sek. For hvert trinn nedover  fra 1/4000 så dobler du lysmengden som slipper inn til sensoren.

Pugg de mest brukte hele ISO trinnene. Altså ISO 100, 200, 400, 800, 1600, 3200 og 6400. For hvert trinn oppover fra ISO 100 så dobler du lysmengden som slipper inn til sensoren.

Når du har pugget tallene ovenfor så er faktisk resten veldig enkelt. Hvis du endrer et helt trinn på enten lukker, blender eller ISO så kan du justere et helt trinn motsatt vei på et av de to andre punktene.

Praktisk eksempel 1: Du måler lyset med kameraet ditt og det gir deg f/4.0 og lukkertid 1/250 sek. på ISO 200. Men lukkertid 1/250 sekund er litt for lenge siden du skal ta bilde av et bevegelig motiv, lukkertid 1/500 sek var det du ønsket. Siden du ønsker 1 trinn raskere lukkertid så kan du kompensere med å slippe inn 1 trinn mer lys ved hjelp av blenderen eller ISO’en.

1 trinn mer lys ved hjelp av å justere blenderen er f/2.8. Da blir altså kombinasjonen f/2.8, 1/500 sek og ISO 200.

Vil du beholde blender 4.0 pga dybdeskarpheten og heller vil justere ISO’en 1 trinn så blir det ISO 400. Da blir altså kombinasjonen f/4.0, 1/500 sek og ISO 400.

F/2.8, 1/500 sek og ISO 200 vil gi samme eksponeringen som f/4.0, 1/250 sek og ISO 200. Bildene derimot ville ikke vært identiske pga at du har endret til mindre dybdeskarphet og raskere lukkertid.

Praktisk eksempel 2: Trenger du i samme situasjonen lukkertid 1/1000 sek for å fryse bevegelsen til motivet så trenger du 2 trinn mer lys. Fra f/4.0 til f/2.8 er det 1 trinn, fra f/2.8 til 2.0 er det 1 trinn til. Dermed kan du da stille inn f/2.0, 1/1000 sek og ISO 200 på kameraet. Har du et objektiv som ikke har mulighet for blender f/2.0 så må du istedenfor endre ISO’en med 2 trinn, altså til ISO 800.

Forvirret?

Mye teknisk informasjon har vært forklart ovenfor, og for en nybegynner så er det mye å sette seg inn i. Det flotte med digitalkamera er at det ikke koster noe å ta bilde, man ser resultatet umiddelbart og innstillingene man brukte blir lagret i filen. Derfor er det bare å teste i vei med ulike innstillinger, det koster deg ikke noe annet enn tid. Fotograferer du analogt så husk å notere ned hvilke innstillinger du brukte til hvert bilde.

Hvis du er litt redd for å hoppe uti det og stille både blender, lukker og ISO selv så er der halvmanuelle programmer på speilreflekskameraene som gjør at du bare trenger å stille 1 eller 2 av parameterne og så ordner kameraet resten. De halvmanuelle programmene heter som regel Av (blenderprioritet) og Tv (lukkerprioritet). På blenderprioritet stiller du blenderåpningen selv og så velger kameraet lukkertid. På lukkerprioritet stiller du lukkertiden selv og så velger kameraet blenderåpning. Noen kameraer har “auto ISO”, mens på andre så må du velge ISO selv.

Av og Tv er ikke helt “idiotsikre” valg, så du må følge litt med på hvilke verdier kameraet velger. Spesielt må du passe på at lukkertiden ikke blir så lang at du ikke klarer å holde kameraet stødig. Blenderprioritet vil jeg spesielt anbefale å prøve ut, det bruker jeg mye selv i situasjoner hvor jeg ikke har tid til å justere alle tingene manuelt.

Forhåpentligvis har denne gjennomgangen gitt litt innblikk i hvordan et kamera fungerer, det er først når man beveger seg bort fra “auto” at man oppdager hvor mye kreativt man kan få til med et kamera når man selv tar kontrollen over det. Mulighetene er uendelige, begrensningen ligger som regel hos fotografen!

Video: Slik fungerer et polarisasjonsfilter

Lurer du på hvordan et sirkulært polarisasjonsfilter fungerer?

For å demonstrere hvordan polafilteret fungerer har jeg laget et lite videoklipp. Gjennom hele videoklippet roteres polafilteret kontinuerlig for å vise hvordan refleksene i sjøen forsvinner og kommer tilbake. Videoen er tilgjengelig i full HD.

 

Et sirkulært polarisasjonsfilter er en type filter som fjerner reflekser i blanke overflater som vinduer, sjø, løv, briller osv. Refleksjoner fra metalliske overflater fjernes ikke ved bruk av filteret. I praktisk bruk fungerer filteret slik at man ser i søkeren og vrir på filteret til man har oppnådd ønsket effekt (reduksjon av reflekser).

Siden man må rotere på filteret for å få ønsket effekt så er det en stor fordel å ha objektiv med intern fokusering. Altså at fronten på objektivet ikke roterer når man fokuserer. Dersom man har objektiv hvor fronten roterer når man fokuserer så må man først fokusere og deretter vri på filteret. Da er det viktig å passe på at fokusen ikke flytter på seg når man vrir på filteret.

Dessverre er der også noen bakdeler med å bruke dette filteret. Det ene er at man taper ca 1 til 2 blendere i lysstyrke og at det andre er at dersom man bruker filteret på vidvinkelobjektiver så blir det ujevn polarisering i bildet. Feks at blåfargen i himmelen kan variere fra ene siden av bildet til den andre.

Bygging av fjernkontroll til kamera

Pedalen og kabelen klar for bruk. Ledningen med rød tape på plugges i kameraet. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Pedalen og kabelen klar for bruk. Ledningen med rød tape på plugges i kameraet. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Det man trenger er en fotpedal, overgang fra fotpedalkabelen, kabel til kameraets fjernkontrollinngang og loddeutstyr. Etter at desse tingene er anskaffet er resten gjort på noen minutter.

Overgangen fra Neutrik demontert. �verst til høyre er den delen hvor man lodder fast de tre ledningene som går til kameraet. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Overgangen fra Neutrik demontert. Øverst til høyre er den delen hvor man lodder fast de tre ledningene som går til kameraet. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Fotpedalen er laget for bruk på keyboard og ble kjøpt hos Musikktorget på Moa i Ålesund. Siden jeg hadde lyst til å konstruere tilkoblingen fra pedalen til kameraet uten å ødelegge muligheten for å også bruke pedalen på keyboardet mitt så måtte jeg finne en hendig og solid overgang. En tur til Musikktorget ordnet saken. De hadde en overgang produsert av Neutrik, den hadde i tillegg lås slik at pluggen ikke kan løsne ved et uhell. Praktisk. I andre enden av overgangen fester man ledningene ved å lodde de fast.

N3-kabelen som tidligere ble brukt til en annen fjernkontroll. Her er ene enden klipt og de tre ledningene avisolert. Desse tre ledningene loddes fast i de tre polene på overgangen fra Neutrik. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

N3-kabelen som tidligere ble brukt til en annen fjernkontroll. Her er ene enden klipt og de tre ledningene avisolert. Desse tre ledningene loddes fast i de tre polene på overgangen fra Neutrik. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Det eneste “vanskelige” i denne konstruksjonen var å finne ut hvor man skulle lodde fast de tre ledningene. Jeg hadde ingen anelse, så det fant jeg ut med litt prøving og feiling. For den type kabel jeg brukte så måtte den røde ledningen kobles til “shield”, den hvite til “tip” og den gule til “r1”. Til hvilken pol på selve pluggen til kameraets fjernkontrollinngang desse tre (gul, hvit, rød) ledningene går vet jeg ikke, har heller ingen planer om å prøve å finne det ut.

Kabelen tredd innpå låsemekanismene og klargjort for lodding i delen til venstre. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Kabelen tredd innpå låsemekanismene og klargjort for lodding i delen til venstre. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Etter at jeg hadde funnet ut hvor ledningene skulle festes på overgangen så var det bare å sette i gang med loddingen. Det er mange år siden sist jeg prøvde å lodde, men gamle kunster var visst ikke glemt. Loddingen gikk smertefritt.

Siste punkt som gjensto var å teste om alt fungerte, så da var det bare å koble til kabelen i kameraet og sette foten på pedalen. Kameraet fyrte av sålenge jeg holdt inne pedalen, med andre ord fungerte alt strålende!

Solid og praktisk mekanisme for å tre kabelen gjennom og låse den fast. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Solid og praktisk mekanisme for å tre kabelen gjennom og låse den fast. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Ferdig loddet og klar til bruk. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Ferdig loddet og klar til bruk. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Artikkelen fortsetter ikke etter bildet. (hvis du lurte på det)

Keyboardpedalen som skal brukes til fjernutløser. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Keyboardpedalen som skal brukes til fjernutløser. Foto: Svein Ove Ekornesvåg