Category Archives: Pinhole

Bygging av pinholekameraer, bruk av pinholekameraer, fremkalling og bearbeiding. Og ellers mye annet som omhandler pinholefotografering.

Lag ditt eget pinholekamera del 2

Diverse bilder tatt med hjemmelaget pinholekamera. (Svein Ove Ekornesvåg)

Konstruksjon av kamera
Konstruksjon av pinholekamera laget av en pappeske. Foto: Svein Ove EkornesvÃ¥g (Svein Ove EkornesvÃ¥g) Av praktiske årsaker valgte jeg en pappeske med lokk i toppen slik at det skulle være enkelt å åpne esken for å sette i negativen. For at det skulle være lett å få esken både lystett og praktisk så festet jeg en lystett pose i toppen av kameraet. Posen som ble valgt var bare en gammel oppbevaringspose for Kodak fotopapir.

Den lystette pose rulles igjen etter at lokket på esken er lukket og festes med litt gaffatape. På den måten er det veldig kjapt og enkelt å bytte negativ uten å måtte være redd for dårlig lystetting i lokket.

For å feste dekselet foran lysåpningen/knappenålshullet på esken så brukte jeg borrelås med lim. Kjapt, enkelt og solid. Noen centimeter med borrelås var alt som skulle til. Selve dekselet ble konstruert med litt papp og gaffatape. Gaffatape kan som sagt brukes til omtrent alt. Det finnes utallige måter å konstruere dekselet/lukkeren på, så her er det bare å bruke fantasien/Google om du vil gjøre det på andre måter.

Innsiden av esken bør være svart for at lyset ikke skal reflekteres rundt inne i esken. Siden jeg ikke hadde svart spraymaling for hånden så printet jeg bare ut noen helt sorte ark på en laserprinter og limte/stiftet de fast på hele innsiden av esken.

Valg av negativ
Konstruksjon av pinholekamera laget av en pappeske. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)
Når du har konstruert kameraet ferdig, sjekket det for lyslekkasjer, funnet ut størrelsen på knappenålshullet og fått tak i negativer så er (nesten) alt klart for å ta kameraet i bruk.

Jeg har i første omgang valgt å konsentrere meg om å bruke papir som negativ. Hovedgrunnen til det er at fotopapir er billig, lett å få tak i, lett å fremkalle selv og kan lett kuttes til i alle mulige størrelser. En annen grunn er at man har litt flere kreative muligheter i fremkallingsprosessen. Man kan ikke bruke vanlig blekkskriverpapir som negativ, man trenger mørkeromspapir. En av bakdelene med å bruke mørkeromspapir er at det er lite lysfølsomt, altså har lav ISO.

Papiret jeg kjøpte inn var av typen Ilford Multigrade IV RC De Luxe med pearl overflate. I pakken er det 50 ark i størrelse 24×30,5cm. Med såpass stor størrelse på papiret så har man mange ulike størrelser å velge mellom når man skal bygge kameraet. Siden kameraet jeg bygde tok negativer i størrelser 14x18cm så måtte papiret derfor kuttes til før de kunne settes i kameraet.

Dersom det er første gang du bruker mørkeromslyset til papiret du har kjøpt så er det lurt å sjekke om papiret tåler lyset fra lyspæren. Hvis papiret ikke tåler mørkeromslyset så er alt papiret som har blitt eksponert for det lyset ødelagt.

Testing av mørkeromslys

For å teste om papiret tålte mørkeromslyset måtte jeg utføre noen tester før jeg begynte å kutte opp papir i mørkeromslys. Testmetoden jeg brukte var “mynttesten”. Den fungerer slik at man (i totalt mørke) legger en mynt oppå papiret, skrur på mørkeromslyset i noen minutter, skru av igjen lyset og fremkaller papiret. Dersom man ser omriss av mynten på papiret så er mørkeromslyset ikke sikkert.

Med alt lys slått av og kontroll av at det var helt mørkt i rommet så åpnet jeg papirpakken og klipte til en liten papirbit på ca 3x4cm. Resten av papiret puttet jeg tilbake i posen og la det i esken. Jeg la en mynt (2 Euro for å være nøyaktig) oppå papiret, skrudde på mørkeromslyset i noen minutter, skrudde av lyset og puttet papiret i fremkalleren. Det var ekstra spennende å vente på resultatet siden jeg hadde laget mørkeromslyspæren selv. Resultatet etter at fremkallingen var ferdig var ikke til å ta feil av, omrisset av mynten var særdeles tydelig, papiret hadde blitt fullstendig grillet av lyset. Derfor ble det en ekstra runde med modifisering av lyspæren før jeg tok en ny test. Denne gangen var det ikke noe omriss av mynten å spore og jeg kunne erklære mørkeromslyset som ok.

Innsetting av negativ

Pakken med papir tok jeg med i mørkerommet sammen med papirkutteren. Husk at du IKKE må åpne pakken med fotopapir i vanlig lys, da blir papiret ødelagt. Jeg vil anbefale å ha mørkeromslyspære når man skal kutte opp papiret slik man ser hva man gjør, men det er ikke noe problem å gjøre det i stummende mørke dersom man ikke har slik lyspære tilgjengelig. Konstruksjon av pinholekamera laget av en pappeske. Foto: Svein Ove EkornesvÃ¥g (Svein Ove EkornesvÃ¥g)

Etterhvert som man får litt rutiner på mørkeromsarbeid så er det veldig lett å kutte papir også uten mørkeromslampe. Skal man gjøre kuttingen i mørket kan det være greit å lage seg til en mal i den størrelsen man skal kutte papiret i. Kutt gjerne opp mange i slengen slik at det er kjapt og enkelt å sette i nytt papir i kameraet. Husk at papiret må lagres i en lystett pose/beholder.

Det eneste som gjenstod da var å sette papiret inn i kameraet. Jeg løste det så enkelt som å feste det med litt dobbeltsidig tape. Ikke den mest elegante løsningen, men det funket. Det er viktig å feste det så godt at det ikke løsner før eller under eksponeringen. Negativen bør også ligge mest mulig flatt i kameraet.

Bruk av kameraet

Konstruksjon av pinholekamera laget av en pappeske. Foto: Svein Ove EkornesvÃ¥g (Svein Ove EkornesvÃ¥g)Som omtalt i del 1 så tok jeg en del testeksponeringer for å komme frem til korrekt eksponeringstid. Dersom du ikke har ekstern lysmåler så kan du bruke lysmåleren på et vanlig fotoapparat, om det er et kompaktkamera eller speilrefleks spiller ingen rolle. Jeg vil anbefale på det sterkeste å måle lyset hver gang og notere det ned slik at du har kontroll på lyset, husk også å notere ned hvilken eksponeringstid du brukte. Skal man ha noe “stabilt” resultat fra pinholekameraet så er det viktig å vite hvilken eksponering man trenger i ulike situasjoner. Husk at i analog fotografering har man ingen “exif data” å lese av i ettertid, her er du avhengig av hukommelse og notater. Kalkulering av blenderåpning på pinhole, eksponeringstid osv finner man mye stoff om på nettet, så jeg vil anbefale å søke på Google for å finne mer informasjon. Søk feks på “pinhole calculator”.

Fremkalling av papirnegativen

Agfa Neutol, Ilford stop og fix. Foto: Svein Ove EkornesvÃ¥g (Svein Ove EkornesvÃ¥g)Jeg hadde noe gammel Agfa Neutol papirfremkaller stående og trengte derfor ikke å kjøpe inn noe papirfremkaller. I tillegg hadde jeg også stop bad og fixer stående.  Før jeg begynte med noe fremkalling leste jeg databladet til Ilford papiret og søkte litt på nettet om blandingsforhold for Agfa Neutol. I databladet står det mye god informasjon om fremkallingstid, bruk av stop bad, fixering, skylletid osv. Skal du bruke et annet papir kan du sjekke ut hjemmesiden til produsenten for å se om der ligger datablad.

Musikk til mørkeromsarbeidet er obligatorisk for min del, spesielt under lange økter. Så før jeg begynner med noe arbeid settes det alltid på noe musikk. Det går i alt fra klassisk musikk til finsk black metal. Dersom du skal sette popanlegget på mørkerommet er det viktig å tape over alle lys slik at lyset ikke skader negativene/bildene.

Agfa Neutol blandet jeg ut i 1+9. Jeg trengte ca 0,5 liter fremkaller og da ble det 0,5dl fremkaller + 4,5dl vann. Temperaturen jeg brukte var ca 20 grader. Ilford stop og fix ble blandet etter instruksjonene på flaskene. Alt var da klart, så da satt jeg igang med fotografering og fremkalling. Fremkallingstiden var ca 1 minutt, deretter la jeg bildet i stop badet for å stoppe fremkallingen umiddelbart før jeg fixerte bildet og skylte det. Til slutt hang jeg det opp til tørk på badet i et par timer.

Scanning av negativen
Den ferdig fremkalte (og scanna) papirnegativen ser slik ut, ikke overraskende så ser det ut som en negativ på et papir. Med andre ord så må den bearbeides videre for at det skal bli bilde av det. Jeg scannet inn negativen på en vanlig flat bed scanner. Har du ikke scanner kan du bare avfotografere papirnegativen med et digitalkamera.  (Svein Ove Ekornesvaag)Deretter åpnet jeg bildet i Photoshop og inverterte det (ctrl+i). Voila! Plutselig ligner det på et bilde! Siste steget i prosessen var å speilvende bildet (flip horisontal).

Til slutt

Siste leddet i prosessen var nå unnagjort og det var meget lærerikt og spennende å ha gjort alt fra bygging av kamera til fremkalling av negativen selv. Veldig fasinerende at noe så enkelt som en pappeske med et knappenålshull i kan fungere som et kamera. Det eneste som gjenstår nå er mye kreativ bruk av kameraet i tiden fremover. Ideer til bilder er det mange av. I skrivende stund står kameraet ute og tar en 12-timers eksponering over natten. Jeg har overhodet ingen anelse om hvordan resultatet blir, men om det blir bilde av det så skal jeg legge det ut her på bloggen.

Planene for bygging av det neste pinholekameraet er allerede i gang. Det blir en mye mer avansert konstruksjon for å gjøre fotograferingen enklere.

Lag ditt eget pinholekamera del 1

Diverse bilder tatt med hjemmelaget pinholekamera. (Svein Ove Ekornesvåg)

Pinholefotografering er et utrolig spennende område innen fotografi. Teknologisk så er dette en av de mest primitive formene for fotografering. Pinholekameraer kan bygges i mange fasonger og av ulike materialer. De enkleste kameraene er ofte laget ved hjelp av en pappeske, aluminiumsfolie, svart papir, en knappenål og litt tape. Hvor avansert man vil lage konstruksjonen er helt opptil hva man selv ønsker. Men så enkelt kan det faktisk gjøres. Utrolig nok så blir det bilder av det også.

Bygging av kameraet

Siden jeg aldri hadde laget hverken et kamera eller et pinholekamera selv før så tenkte jeg å starte helt enkelt. Følgende ting ble brukt under arbeidet: Pappeske, knappenål, tom ølboks, gaffatape, svart papir, superlim, saks, fil, lommelykt og lystett plast.

Pappesken jeg valgte var en med lokk i toppen for å enkelt kunne sette i og ta ut papirnegativen. Hvor stor esken bør være er blant annet avhengig av hvor stor negativ du skal sette i. Min eske var ca 18x14x11cm. Lokket konstruerte jeg slik at det ble lysforseglet med sort plast og gaffatape. Innsiden av esken kledde jeg med svart papir som jeg limte fast i esken. Grunnen til det er todelt, det ene er for at lyset som kommer gjennom knappenålshullet ikke skal reflekteres rundt inne i esken og det andre er for å få esken lystett. Dette var ikke nok for å få esken lystett, så i tillegg måtte det noen lag med gaffatape til rundt hele esken.

Da jeg trodde esken var lystett skrudde jeg på lommelykten, puttet den i esken og gikk inn i et mørkt rom. Det viste seg at det kom litt lys ut fra hjørnene og et par andre plasser, så dette fikset jeg med mer gaffatape. Ny test med lommelykt viste at esken var helt lystett.

Konstruering av knappenålshullet

Etter at esken er laget lystett så er det viktigste å få til et mest mulig perfekt knappenålshull. Det bør være “minst mulig” og være mest mulig sirkulært. Selve hullet lages i en bit aluminiumsfolie eller i aluminiumen fra feks en øl eller brusboks. Mitt utvalg av sysaker hverken var eller er særlig stort, men jeg fant frem den tynneste nålen jeg hadde. Fra ølboksen klipte jeg ut en aluminiumsbit på ca 5x4cm. På denne tegnet jeg et kryss fra hjørne til hjørne for å finne sånn ca midten av biten. Deretter la jeg litt papir under aluminiumsbiten og stakk et hull midt i krysset med tuppen av nålen.

 (Svein Ove Ekornesvaag)

Baksiden av hullet filte jeg jevnt med en veldig fin fil. Her kan man også feks bruke fint sandpapir eller en neglefil istedenfor om man har det tilgjengelig. Bruk tid på å få hullet best mulig for det er en av de viktigste delene av kameraet. Har man mikroskop eller scanner tilgjengelig kan man forstørre opp hullet for å sjekke om det er jevnt og fint. Hvis det ikke er det bearbeides det videre. Helst bør man også måle nøyaktig hvor mange (les få) millimeter stort hullet er for å kunne regne ut korrekt eksponeringstid.

Montering av aluminiumsbiten på pappesken

Midt på kameraet (på motsatt side av der du skal feste negativen) skjærte jeg et rektangulært hull som var litt mindre enn aluminiumsbiten jeg hadde laget til. Ta vare på pappbiten som skjæres ut. Aluminiumen limte jeg fast på innsiden av esken slik at det dekte hullet.

 (Svein Ove Ekornesvaag)

Her er det veldig viktig at skjøtene blir lystette, så da limen hadde tørket sjekket jeg med lommelykt i et mørkt rom igjen. Litt lyslekkasje var der på første forsøk, men det ble fikset ved hjelp av litt mer tape (Gaffatape kan brukes til det meste).  Pappbiten som ble klipt ut for å lage hullet brukte jeg for å konstruere lukker/objektivdeksel. Siden min plan var å bruke tradisjonelt mørkeromsfotopapir som negativ så trengte jeg ikke noen lukkermekansime som man kunne åpne og lukke raskt. Dette papiret har svært lav iso. Lukkertidene for dette kameraet kom til å bli flere minutter, så derfor ble konstruksjonen helt enkelt. Man kan også bare bruke noe så enkelt som sort tape foran knappenålshullet.

Bruk av kameraet

For de som ikke er vandt med fremkalling av film og bilder i mørkerom så er nok bruken av pinholekameraet vesentlig mer utfordrende enn å konstruere selve kameraet. Kameraet kan konstrueres veldig primitivt eller veldig avansert mtp. på bytting av negativ. Skal man fremkalle selv er det også en del teori om mørkeromsarbeid man må lære først.

Den ene måten krever at man har tilgang til en mørkeromspose eller et mørkerom hver gang man skal sette i og ta ut negativen. Og siden man bare kan montere èn negativ i kameraet av gangen dersom man konstruerer det på denne måten, så må man i mørkerom eller benytte en mørkeromspose hver gang man skal ta et nytt bilde. Siden jeg har mørkerom og dette var et førstegenerasjonskamera for testing av pinhole så konstruerte jeg det på denne måten. Jeg festet negativen på innsiden av esken med litt tape. Etter at jeg hadde tatt bildet gikk jeg inn i mørkerommet og fremkalte det med det samme. Det tok 4-5 bilder før jeg fant ut korrekt eksponeringstid.

 (Svein Ove Ekornesvaag)

En annen måte man kan konstruere et pinholekamera på for at det skal være mer praktisk er ved hjelp av negativholdere fra mellomformat/storformatkameraer. Da kan man ta med seg mange slike filmholdere når man skal fotografere uten å måtte gå i mørkerommet mellom hvert bilde. Mer om denne konstruksjonsmåten vil bli omtalt i senere blogginnlegg. Men også her er man avhengig av mørkerom (eller kjenner noen som har det) for å få fremkalt bildene.

I tillegg til de to nevnte konstruksjonsmåtene finnes det utallige andre måter å løse det på, så her er det bare å bruke fantasien og Google for å finne flere alternativer.

De første bildene

Før jeg laget kameraet hadde jeg lest en hel del om pinholefotografering. Derfor antok jeg at på en overskyet dag så ville eksponeringen ligge en plass mellom 1 og 10 minutter. Første bilde ble tatt med 1 minutt eksponering, det andre med 2 minutter, det tredje med 4 minutter og det fjerde med 8 minutter. Av praktiske årsaker fremkalte jeg bildet med en gang for å se hvordan det ble. De to første var altfor mørke, på det tredje begynte jeg å nærme meg noe og på det fjerde så var det litt for lyst. Korrekt eksponering ble da etter testrunden satt til ca 7 minutter i de lysforholdene.

Diverse bilder tatt med hjemmelaget pinholekamera. (Svein Ove Ekornesvåg)

Neste del

I del 2 om pinholefotografering vil jeg forklare mer detaljert om byggingen av kameraet, hvordan man setter i negativen, hvordan man fremkaller den og hvordan man lager bilde av den. Del 2 vil publiseres iløpet av en ukes tid. I mellomtiden vil jeg anbefale å sjekke ut litt av linkene nedenfor for å få litt mer kunnskap og inspirasjon om temaet.

Linker

Litt om bygging av kamera:

http://www.youtube.com/watch?v=KmJznKe4jpI

Bilder av pinholekameraer og bilder tatt av pinholekameraer:

http://www.flickr.com/search/?q=pinhole

Wikipedia om pinholekameraer:

http://en.wikipedia.org/wiki/Pinhole_camera