Har du aldri brukt rawformat på speilreflekskameraet ditt før? Da er det på tide. Vet du ikke hvordan? Da bør du lese videre.

For å hente ut potensialet i et speilreflekskamera er det (nesten) ingen vei utenom rawformat, når man bruker det kan man virkelig finjustere og få maks ut av kameraet. I tillegg slipper man å tenke på ting som hvitbalanse, støyfjerning, oppskarpning, fargemetning og kontrast før man tar bildet. Med rawformat fikser man dette etterpå. En rawfil er på mange måter en uferdig fil som kameraet gir deg for videre bearbeiding. En jpegfil derimot har fått innbakt en rekke instillinger som du ikke kan angre på etter at jpegen er laget på minnekortet. Jpegfilen har datamaskinen i kameraet allerede redigert mye før den ble lagret på minnekortet. Hvordan redigeringen i kameraet foregår er det sannsynligvis en tekniker i Japan som har bestemt for deg. Vil du ta kontrollen selv er det derfor rawformat som er tingen.

Selvfølgelig kan man gå inn på kameraet og finjustere parameterne for bildestilen, men hvem gjør vel det før hvert bilde man tar? Jeg liker hvertfall å slippe å tenke på slikt når jeg fotograferer, liker heller å konsentrere meg om motivet jeg skal fotografere og å få en best mulig eksponering. Om jeg vil ha kalde eller varme farger, mye eller lite kontrast, svak eller kraftig støyfjerning, mye eller ingen oppskarpning osv. er noe jeg vil bestemme og justere etter bildet er tatt. Selvfølgelig er parameterne en del av visualiseringen før jeg tar et bilde, men justeringene er greit å ta seg av etterpå.

Innstilling av kamera

For å få kameraet til å lagre bildene i rawformat så må du stille det inn til å gjøre det. Hvordan man gjør det varierer fra kamera til kamera. Rawformat har forskjellig navn fra leverandør til leverandør. Nikon kaller det NEF, Canon CR2. Står der jpeg+NEF eller jpeg+CR2 eller jpeg+RAW så betyr det at kameraet lagrer to filer på minnekortet, en jpegfil og en rawfil. Noen ganger kan det være praktisk å la kameraet lagre en jpegfil i tillegg, andre ganger ikke. Det er ingen bakdeler med å lagre begge deler annet enn at du får plass til færre bilder på minnekortet og at kameraet kan bli litt tregere på seriebilder pga datamengden som skal skrives til minnekortet. Vanligvis finner man valg av rawformat der man stiller inn kvalitet/oppløsning i menyen. Har du kamera med to minnekortspalter kan du lagre jpeg på ene minnekortet og raw på andre kortet.

Hva nå?

Så, du har stilt inn kameraet til å ta rawformat, hva nå?

En ting kan være praktisk å gjøre, en annen ting må du gjøre. Det du må gjøre er å installere en rawkonverter på pcen. Har du kjøpt Canon så følger det med et program som heter Digital Photo Professional. Programmet ligger på en av cdene. Etter at det er installert så går du inn på Canon.no og laster ned nyeste oppdatering av programmet. Det er veldig viktig å gjøre siden Canon utvikler programmet kontinuerlig. Nye versjoner kommer ofte flere gang i året. Skal man bruke tredjeparts programvare er feks Photoshop CS6 eller CC gode alternativer, der har man noe som heter Adobe Camera Raw for å redigere rawfiler.

Hvis du skal bruke rawkonverteren (programmet du bruker for å bearbeide bildet i) til kameraleverandøren så kan det være praktisk å sette opp en bildestil på kameraet som et utgangspunkt. Hvis du skal bruke en tredjeparts rawkonverter så er det ikke noe poeng i det siden programmet ikke klarer å lese instillingen Med tredjeparts programmer som feks Adobe Camera Raw (ACR) kan du definere standardinnstillinger for hvert kamera. Fotograferer man med ulike kameraer så er det spesielt praktisk, men det er også praktisk mtp. på å slippe å gjøre endringer hver gang. Liker man feks litt ekstra fargemetning så kan man sette opp ACR til å legge på litt ekstra som standard. Det flotte med rawformat er at man kan finjustere etterpå uansett.

De fleste rawkonverterne jeg har prøvd er rimelig likt laget, så det er ikke noen heksekunst å sette seg inn i de. Vanligvis er det godt forklart med tekst hva de ulike spakene gjør. Er der ingen synlig tekst kan man som regel holde musen over og lese teksten som kommer frem. Jeg vil anbefale å bare leike seg litt i programmet for å teste de ulike parameterne. Dra godt i spakene for å se hva som skjer. Justerer du deg helt ut på viddene er det bare å nullstille justeringene.

Ålesund 20110516. Aalesunds Fredrik Ulvestad feirer sin 2-1 scoring under eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Strømsgodset på Color Line Stadion i Ålesund mandag kveld. Christian Myklebust (t.v.), Sander Post, Demar Phillips og Jonathan Parr følger med på feiringen. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Praktisk bruk

De to tingene jeg bruker mest kanskje i rawkonverteren er beskjæring og støyfjerning. Spesielt støyfjerning er veldig kjekt å kunne finjustere i ettertid. Sortnivå og kurveverktøyet er også hyppig brukt. Jeg liker å gjøre ferdig mest mulig av redigeringen i rawfilen. Photoshop bruker jeg mest hvis jeg må redigere i layers.

Etter at du er ferdig å redigere rawfilen kan du lagre redigeringen du har gjort slik at programmet husker det neste gang du åpner rawfilen. Alle endringer du gjør på filen i rawkonverteren kan du gå tilbake på senere uten noe kvalitetstap. For å kunne bruke filen videre til print, web o.l. så må du konvertere rawfilen til feks jpeg eller tiff. Selv bruker jeg begge deler omtrent like mye.

Har du tatt feks 50 bilder i like lysforhold og alle trenger lik justering på noen parametere kan du merke de aktuelle filene og ta justeringen på alle samtidig. Er alle litt overeksponert, litt kontrastløse, trenger ca samme støyfjerning o.l. er det praktisk å redigere flere i gangen. Etterpå kan du gå inn å finjustere på hver enkelt fil dersom det trengs.

Volum av rawfiler og kort deadline

Har du kamera med høy oppløsning og/eller skal browse raskt gjennom mange rawfiler er dessverre både ACR og Canon Digital Photo Professional litt trege. Til “vanlig” bruk holder de i massevis, men jobber du på deadline og hvert sekund er viktig er det mye å hente på å bruke et annet program til browsing og sortering av rawfilene før du bruker rawkonverteren. Det er her Photo Mechanic (PM) kommer inn i bildet. Et lynraskt program som er fantastisk å bruke spesielt til sortering og utvalg av rawfiler. PM er også godt satt opp mot Photoshop slik at hvis du vil redigere en rawfil i Photoshop så kan den åpnes fra PM med ett tastetrykk. Jeg opplever at PM er så lynraskt at det ikke er noe problem å bruke rawformat selv på kort deadline. Skal du levere titalls eller hundrevis av bilder på svært kort deadline så kan nok rawformatet bli for tidkrevende, men da er raw+jpeg innstillingen på kameraet flott å ha. For min egen del, og jeg jobber mye på kort deadline, så klarer jeg å jobbe lynraskt med rawformat.

Ålesund 13012011. Utsikt mot Molja fyr ved brosundet i Ålesund. I Molja fyrtårn kan man overnatte, der er Rom 47 på Hotel Brosundet. View towards Molja lighthouse in Aalesund. Molja lighthouse is a part of Hotel Brosundet and it’s possible to rent a room inside the lighthouse. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (Svein Ove Ekornesvåg)

Filformat

Hvilket filformat som skal brukes til langtidslagring er noe som folk diskuterer mye. Men nå som lagringsplass koster så utrolig lite er det økonomiske aspektet en liten del av bildet. Det kan derfor være smart å ha et eller to formater lagret i tillegg til rawfilen. Hva som er lettest å lese av en rawfil, jpeg, tiff eller psd om 30-40 år er vanskelig å vite. Kanskje er alle formatene fullstending borte og ukurante. Hvem har feks utstyr til å lese av Kodak Photo CD nå? Selv så “kort” tid etterpå er det ikke bare bare å hente ut filer fra en slik cd.

I fremtiden er det ikke sikkert kamerasensorene er pikselbaserte engang. Hvem vet. Det som er kjekt med å ta vare på rawfilen er at rawkonverterne stadig forbedres, i tillegg til at fotografen selv utvikler sine ferdigheter mye. Går du tilbake i bildearkivet ditt og ser på 7-8 år gamle rawfiler er sannsynligheten derfor veldig stor for at du kan få mer utav filen nå enn da. Uansett er det viktig å følge med på utviklingen innen filformater. I nuet skjer det som regel lite, men “glemmer” man noen filer i 10-15 år kan det ha skjedd mye.